På ørkentur i Egypt

Under påskeferien 2008 tok jeg og jentene en tur ut i ørkenen en ettermiddag – som en avveksling fra bad og sol. På hotellet var det en ung gutt som organiserte slike turer og han var veldig hjelpsom og skaffet oss plass på kort varsel (og til en god pris også…). Først ble vi hentet med landrovere på hotellet og så bar det ut i ørkenen. Den første stoppen var for å vise oss luftspeiling – og her oppdaget vi fort at det er forferdelig varmt ute i sanden. Det var flere biler med på turen, i vår bil var det en svensk familie + et spansk/japansk par som bodde i London – veldig hyggelig reisefølge var det og vi lo masse underveis.

Neste stopp var ved noen åskammer, og vi bega oss oppover en smal sti – på toppen var det stopp og utsikt utover, og det viste seg at på andre siden var det flyvesand i lange baner….det ble løping og rulling nedover i sanden – de mer vågale tok også salto i bakken, men litt moro var det nå – kanskje helst barnslig moro.

Deretter bar det avgårde til en nomadebosetting og mulighet for en liten kameltur. Jeg fikk en skikkelig galoppkamel tror jeg – i alle fall gikk min ganske fort i forhold til enkelte av de andre…Som vanlig er det litt nervepirrende når kamelen skal opp og ned – det er mye husking og gjelder å holde seg fast. Noen småpenger til de som leide kamelene rundt måtte også til.

På samme sted hadde de også et reptilhus. Jeg ventet utenfor i skyggen mens jentene gikk inn – det var ikke store bygget så jeg tenkte at det var fort gjort, men dengang ei…De kom jo ikke ut igjen på evigheter. Til slutt måtte jeg gå inn og da viste det seg at jentene og det spansk/japanske paret hadde fått spesialoppvartning; de som jobbet der tok ut de fleste av dyrene slik at de fikk holde dem – og jentene syntes det var kjempemoro å ha skorpioner, gekkoer og øgler kravlende på kroppen (hver sin lyst kan man kanskje si). De fikk også sitte på noen store skilpadder.

En liten omvisning hos beduinene ble det også tid til før det bar bort i et stort telt for forfriskninger. Guiden lurte på om vi visste hvor mange timer de arbeidet om dagen – og svaret var overraskende, det var faktisk ikke mange timene. Ofte var de tidlig i gang og samlet urter på åstoppene – i løpet av natten var det dannet kondens der slik at det vokste litt grønt, og disse urtene lagde de bl.a universalsalve av. Jeg kjøpte med meg noen prøver, men har ikke hatt anledning til å teste effekten helt ennå. Prinsippet var enkelt – hadde du vondt i magen smurte du salven der, hadde du vondt i armen smurte du salve på armen osv.

De levde enkelt ellers også – uten elektrisitet og de samlet kamelmøkk til brensel. En brønn gjorde tjeneste som drikkevannskilde. Ungene fikk stort sett lite skolegang, men de var fornøyd med livet som det var. Tidlig i seng – når det var mørkt var det egentlig ikke mer å gjøre….og familiene var tydelig godt sammensveiset. Kanskje det er et godt liv tross alt? Bildet til venstre er av det spansk/japanske paret vi reiste sammen med.

De som ville kunne her prøve seg på firhjuling – og jentene var ikke vanskelige å be.  En lang rekke firhjulinger forsvant ut i ørkensanden mens jeg og bl.a et par fra Slovakia ble igjen i teltet sammen med vår turguide. Denne turguiden var veldig hyggelig og kunnskapsrik – samtidig som har var ganske sjåvinistisk….Det viste seg at han var polygamist! I Egypt er det mulig å ha inntil fem koner kunne han fortelle, og jeg så at mannen fra Slovakia så misunnelig på ham og spurte hvordan det fungerte i praksis.”Tja”, sa guiden, “hvis du er rik har du fem hus – er du ikke fullt så rik har du fem rom, og så har alle litt privatliv samtidig som man f.eks spiser alle måltider sammen”. Han utfordret også slovakeren litt; “hvor mange dagligvarebutikker er det på ditt hjemsted?” spurte han. “En fire, fem stykker” svarte slovakeren og lurte på hvorfor han spurte. Guiden svarte; “hva skjer når det er flere butikker – jo, det er konkurranse. Resultatet er at utvalget blir bedre, kvaliteten går opp og prisen går ned. På samme måte er det med flere koner….er en sur går jeg bare til en annen – og på denne måten anstrenger de seg mer…”. Jeg kunne ikke annet enn smile litt for meg selv, selv om han var sjåvinistisk så var han veldig hyggelig og omgjengelig også – slovakeren var tydelig misunnelig mens hans kone tydeligvis ikke likte denne vendingen på samtalen.

Guiden kunne videre fortelle at det var enkelt for konene å skille seg om de ikke likte denne måten å leve på, det var faktisk bare å gi beskjed – og så var det en liten karenstid før de kunne gifte seg på nytt. Mannen måtte også gi tilbake medgiften når de skilte seg. Grunnen til karenstiden var at man måtte sikre seg at hun ikke var gravid – barnet skulle i så fall være med barnefaren og man måtte være sikker på hvem som var faren. Han kunne også fortelle at det var strengt forbudt å være sammen uten å være gift – da risikerte man fengselsstraff, og ble man oppdaget fikk man valget; gift dere eller gå i fengsel…og da var valget ganske enkelt.

Vi fikk servert god mat og reiste videre etterpå til et “observatorium”. Jeg skriver det i anførselstegn fordi hele observatoriet bestod av et teleskop – og mot en liten sum kunne man se opp på stjernehimmelen. Forholdene var gode her fordi det var så lite annet som kunne forstyrre – ikke noe lys i mange mils omkrets gjorde at man så tydligere enn mange andre plasser. Deretter tilbake til hotellet – en kjempefin tur som kan anbefales