Rhinen – del 1

Rhinen både samler og deler Europa. Den er en viktig handelsrute som forbinder land og kultur, det er en elv som tilfører kultur og tradisjon. Den er totalt 1300 km lang fra utspringet i de sveitsiske alper til utløpet ved Rotterdam. Rhinen er en grense mellom land, en grense som må krysses – og den har opplevd blodige slag og kriger opp gjennom historien. I dag er det en ny kamp – en kamp mot virkningen av klimaendringene. Global oppvarming smelter isbreen som forsyner elva og om 100 år kan utspringet smelte vekk – de store elvene vil kanskje slutte å renne og folk og landskap blir endret for alltid. .

Den lengste delen av Rhinen ligger i Tyskland og elva har lenge vært et symbol på tysk identitet og patriotisme. Den passerer gjennom områder preget av myter og fantasi – udødeliggjort gjennom Wagners musikk. De samme legender ble dessverre også brukt i forbindelse med 2. verdenskrig. Denne delen kalles den Romantiske Rhinen; med gamle borger og slott og klippen Lorelei. Lorelei-klippen ble berømt i sagnet om en ung jomfru som blir sviktet av sin forlovede og derfor velger å styrte i døden. Intetanende sjømenn blir betatt av henne skjønnhet og glemmer å navigere gjennom det farlige farvannet og dør. Dette området er svært vanskelig å navigere gjennom med skjær og strømmer. Lorelei er ikke det eneste sagnet; det er også et sagn om en gullskatt som blir tatt fra tre andre jomfruer – dette danner bakgrunn for Wagners Niebelungen Ring. Jomfruenes legendariske skjønnhet ble brukt som propaganda og symbol på den ariske rase under 2. verdenskrig – i raserenhetens navn.

I Worms ligger den eldste jødiske kirkegård i Tyskland, alle graver her er fra før 2. verdenskrig. Det bor jøder i Worms i dag, men dette er nyere russiske immigranter. Nå sytti år senere er det nytt liv på gammel brostein, det er en multikulturalisme som vises i samfunnet – dette er de som ble invitert til å gjenoppbygge Tyskland etter krigen.

Rhinen går så fra å være tysk til fransk elv – en kilde til lang strid når det gjelder landegrenser. Alsace-Lorraine ligger på ene siden og Schwartzwald på den andre av Rhinen. Alsace befolkning har kjent denne striden på kroppen og merket konsekvensene; de ble prøyssere etter den fransk-tyske krigen og deretter franske igjen etter 1. verdenskrig. Et slikt bytte av nasjonalitet var en ting, men som en sa;

Den hæren som har folk fra Alsace vil alltid være den tapende hæren – og etterpå blir vi en del av den vinnende, vi bytter igjen nasjonalitet. Men…..det har i alle fall gjort oss til ekte europeere.

Dette området er kjent for sin vin, og man har brukt Rhinen for å skape seg rikdom ved å kunne eksportere vinen både til Europa og til resten av verden. Slipper man en kork i vannet her vil den ende i Rotterdam. Som en av vinbøndene sa;

Skal man tjene penger på vin må man selge til de som har penger, men ingen vin. For oss betyr det å få solgt nordover i Europa – og vår framtid er derfor avhengig av Rhinen.

Litt for mye av det gode?

Selv om det var mye blomsterprakt i landsbyene i Alsace kunne det hos enkelte nesten bli for mye av det gode!

Vinruten gjennom Alsace (51-59)

Vinruten gjennom Alsace (1-22)

Vinruten gjennom Alsace (23-34)

Vinruten gjennom Alsace (35-50)

50. Dieffenthal. Se Vinruten gjennom Alsace (35-50).

51. Scherwiller.
Først hørte landsbyen inn under Valley of Ville, senere til huset Habsbourg (fra 13. århundre og fram til 1789). Rudolf av Habsburg bygte slottet Ortenbourg i det 13. århundre – rekonstruer i det 14. århundre. Det fungerte som base for Lord sine banditter og ble inntatt i 1470 av Karl den Skallede. Under bondeopprøret (20.05.1525) plyndret de seirende troppende til hertugen av Lorraine byen og massakerte rundt 25.000 bønder i Alsace. Man kan se rester av den romerske veien. Ellers typisk vinlandsby i Alsace med små bruer, bindingsverkhus og gamle limetrær. Ruiner av Ortenbourg og Ramstein slott. Scherwiller er kjent for å være en av hovedstedene for Riesling.

52. Chatenois.
Kjent fra 1138 under navnet “Castinetum”, og lå på den romerske veien. Fikk festningsverk og tilhørte biskopene i Strasbourg inntil den ble okkupert av middelklassen fra Selestat i det 13. århundre – deretter inntatt i det 15. århundre av “Armagnac“. Neolittiske funn. Ruiner fra romertiden (militært og termale bad). Ruiner av slott fra det 13. århundre. I “Heksenes tårn” fra det 12.til 15.århundre finner man storkerede. Renessansehus i Marshal Fochs gate. Panorama fra Hahnenberg (3 timers fottur) og Krappenfels. Gastronomisk spesialitet er pepperkaker. Ukentlig marked på torsdager.

53. Kintzheim.
I merovinsk tid var dette kongelig eiendom. Slottet ble første gang ødelagt av troppene til biskopen i Strasbourg i 1298, og ble solgt til Selestat i 1492. Slottet ble igjen ødelagt av svenske tropper i 1632. Bildeskjønn landsby med talløse ruiner, steler, neolittiske funn. Bindingsverkhus. Gamle fontener. Slottet “Willemin” fra slutten av det 18. århundre. Finner “Monkeys mountain” her med mer enn 200 aper på et 20 hekters stort område. Grand Cru (Praelatenberg).

54. Orschwiller.
Skjebnen til denne landsbyen har alltid vært knyttet opp til slottet Haut-Koeningsbourg. (Haut-Koeningsbourg rangeres blant topp 100 middelalderborger/slott – se denne lenka.) Opprinnelig i eie av familien “Hohenstaufen“, deretter hertugene av Lorraine, greven av “Werde” (markgreve i nedre Alsace). Senere i eie av mektige familier i Alsace. I det 15. århundre ble slottet først ødelagt av banditter, og deretter rekonstruert på slutten samme århundre. Under tredveårskrigen la svenskene slottet i ruiner. Selestat ga landsbyen til den tyske keiser Friedrich Wilhelm II (denne keiseren var mye på vestlandet her i Norge også på begynnelsen av 1900-tallet, bl.a var han mye i Balestrand) som restaurerte slottet fullstendig (under oppsyn av arkitekt Ebhard i perioden 1901-1908). Haut Koeningsbourg finner man på oppsiden av landsbyen, og herifra har man panoramautsikt. Man finner også ruiner av “Oedenbourg“-slottet fra 12.og 13.århundre.

55. Saint-Hippolyte.
Neolittisk område som ble okkupert i romersk tid. “Fulrado vilare” (Fulrade sin gård) i St.Denis er nevnt første gang i 774 (Fulrade var biskop i St.Denis, kjent som sankt Fulrade). Fulrade var en slektning av Pippinidene og var i tjeneste hos paven. Paven ga ham tillatelse til å bygge to klostre her, og paven ga også Fulrade relikviene av Saint Hippolyte - disse ble oppbevart i klosteret Saint Denise og byen tok navnet sitt etter denne helgenen på slutten av det 8. århundre (under karolingerne var stedet kjent som Andaldovillare). Saint Hippolyte ble overført til hertugen i Lorraine i det 13. århundre, og fikk festningsverk før 1316 (når man fikk festningsverk gikk man over fra bygd til by). Ruiner av bymur og runde tårn. Bindingsverkhus fra 16. og 17. århundre. Vakker fontene i renessansestil. Det tidligere slottet til hertugene av Lorraine ble skole (Marist – nevnt i 1515), ble ødelagt under tredveårskrigen og rekonstruert i 1718. Grand Cru (Gloeckelberg).

56. Rodern.
Området lå under biskopene i Basel inntil 744, allerede på denne tiden er byen nevnt på en liste over vinlandsbyer i Alsace. Rodern er også kalt Rodere. Rodern tilhørte herren av Rappolstein og ble solgt til huset Habsbourg  i 1313. En antrasittmine ble utforsket her fra 1772 til 1850. Det er gjort neolittiske funn. Noen gamle hus fra det 15. til det 18. århundre. Legg merke til “Schloessel” (det lille slottet), et lite råhus fra det 18. århundre. Velkjent for sin Pinot Noir. Grand Cru (Gloeckelberg).

57. Rorschwihr.
Byen har skrevet navnet på mange måter; Radaldivillare (1114), Roleswilre (1183), Rorswilre (1268), Rorswilr (1328), Rorschweyr (1415), Rorszwiler (1485), Rorschwyr (1547), Rorschweir (1870), Rorschwihr (1919), Rorschweir (1939) og tilslutt Rorschwihr (1945). Landsbyen hørte til huset Rappoltstein (Ribauville), men ble solgt til Habsbourgerne i 1313. Man har gjennom utgravinger på såkalte “Galgenbuckel” (vi ville kanskje kalle det Galgeberg) funnet økser både fra steinalder og bronsealderen.To krukker fra bronsealderen finnes nå på “Unterlindens” museum i Colmar. Romerske ruiner.

58. Bergheim.
Bergheim ble okkupert allerede i steinalderen på området som ble kalt “Grasberg”. Ruiner av romerske hus kan fortsatt sees. Nevnt så tidlig som 705 under navnet “Bercheim” (et noskå nordisk navn: av Berc (uttale av ordet Berg - fjell, og heim – hjem). Landsbyen skiftet eiere ikke mindre enn 32 ganger under middelalderen. Mirakuløst nok ble byen spart under både 1. og 2. verdenskrig. Byen er omkranset av doble murer hvorav “Upper gateway” og 9 tårn daterer seg fra det 14. århundre. Utenfor byen er det tidligere hovedkvarteret til “Tempelhof templars”, datert til 1558. Utallige vindyrkerhus i både gotisk og renessansestil. Helsested – en varm kilde kommer ut her ved foten av Vosgesfjellene. Gratis inngang i hagen til Chateau de Reichenberg (1/7-12/8). I gågate (Herrengarten) finner man et limetre plantet i det 14. århundre. Grand Cru (Altenberg de Bergheim, Kanzlerberg).

59. Ribeauville.
Okkkupert siden steinalderen, først nevnt i 759 (“Ratbaldo vilare” – Ratbaldos gård). Dette navnet ble til Rappolrtsweiler (tysk), til Rappschwirh (alsace) og på fransk Ribeauville. Byen tilhørte familien Rappoltstein (Ribeupierre) som siden det 11. århundre bodde i slottet Rappoltstein, senere omdøpt til “Saint-Ulrich” etter eieren. Familien Rappoltstein bygde videre slottet Hohrappoltstein og Girsberg. De bygde også festningsverk rundt år 1287. Byen har ekspandert mange ganger – og pga festningsverkene fikk man en øvre og en nedre del (utenfor og innenfor de gamle bymurene). Rappoltsteinene og deres etterfølgere var også tildelt jurisdiksjonen over gatemusikanter og vandrende entertainere i Alsace (gjennom keiserlig beskyttelse) og gatemusikantene møtes fortsatt i Ribeauville hvert år den 8. september.Mange ruiner fra steinalder og bronsealder. Huset “Ave Maria” – også kjent som “Pfifferhüs” eller “Gatemusikantenes hus” bør man merke seg, oppført rundt 1680. Bindingsverkhus. Varm kilde ved foten av Vosges. Panoramautsikt fra “Taennchel“. “Dusenbach” er fortsatt pilgrimsmål – finnes i en smal isolert dal. Grand Cru (Geisberg, Kirchberg, Osterberg). Byen har t.o.m. Casino!

Nesten på messe i Pfaffenheim, Alsace

På hotellet i St.Louis var det en del brosjyrer, og det var her vi kom på ideen å kjøre vinruten gjennom Alsace. Jeg hadde funnet en brosjyre – den eneste som stod igjen der som omhandlet vinruten – dessverre var den på italiensk; “La Strada Dei Vini D’Alsazia” – likevel ganske nyttig der vi kjørte avgårde (selv om ingen av oss behersker dette språket). Når vi kom til Pfaffenheim leste jeg i brosjyren “Ai piedi de Notre-Dame dello Schauenberg, luego di pellegrinaggio con bel panorama” – og tolket det dithen at her skal det være panoramutsikt et eller annet sted, og ikke bare utsikt – en flott utsikt skulle det også være! Hadde jeg tenkt meg litt om ville jeg også forstått “ai piedi” – det ligner det franske “a pied”, på norsk “til fots” – altså at man skal gå til dette stedet…. Det neste sporet var navnet Schauenberg – og ganske riktig, det var skilting til en slik plass. Så vi fulgte skiltingen på en vei som vi kanskje kan kalle en bygdevei opp gjennom vinmarkene. Noe som er påfallende i distriktet er at det ser ut som om alle vingårder har sin egen kristusfigur hengende, og det samme i ganske mange gatekryss. Vi kjørte videre etter skiltingen og etterhvert ble veien dårligere og dårligere, smalere og smalere – og så ut til å føre helt ut i ingenmannsland. Ingen bebyggelse – og veien begynte å ligne en skogsvei, og det var ikke plass til mer enn en bil i bredden. Vi lurte litt på om dette måtte være feil, men hadde ikke annet valg enn å fortsette – vi klarte ikke å snu i veien. Etter litt tid kom vi til en lysning hvor det stod flere biler parkert, og vi skjønte at noe foregikk her. Flere eldre så vi, pent kledd – litt for pent for en tur i skogen i alle fall med dressjakker og slips. Vi parkerte vi også og gikk samme veien som de andre, langs en litt bred sti gjennom skogen. Merkelig – men jeg hadde fått en ide – jeg lurte faktisk på om disse menneskene skulle på gudstjeneste, det var jo tross alt rett før kirketid og det var søndag. I tillegg hadde det stått “Notre Dame” (vår frue) – et navn som ofte blir brukt på kirker i Frankrike. Etter å ha gått i ca 5 minutter langs stien kom jeg i prat med en eldre mann og spurte om det lå en kirke lenger bort. Han svarte bekreftende og jeg spurte derfor om de skulle på messe – og nok en gang kunne han bekrefte min teori. Veldig hyggelig kar å snakke med (jeg er jo veldig glad når jeg kan få praktisere fransken, selv om de andre mener at dette språket er komplett uforståelig) – og akkurat slik det stod i den italienske brosjyren kunne han fortelle at det var flott utsikt fra kirken, noe vi straks kunne se med egne øyne. Vi stoppet opp ute, mens alle de andre forsvant inn i kirken. Det var til og med en kafe, et lite museum og en souvenirbod der (riktignok var dette stengt  under gudstjenesten). Vi kunne se utover Alsace mot Tyskland og ned mot alpene – så er du her anbefaler jeg at du tar turen opp.

Vinruten gjennom Alsace (35-50)

Vinruten gjennom Alsace 1-22

Vinruten gjennom Alsace 23-34

34. Barr. Se oversikt 23-34.

35. Mittelbergheim.
Landsbyen hørte opprinnelig til klosteret i Andlau (som igjen tilhørte biskopen i Strasbourg). “Cunon av Bergheim” bygde Craxs borg rundt 1274. Denne borgen ble ødelagt mellom 1293 og 1295 av Conrad av Lichtenberg (senere biskop i Strasbourg). Steiner fra ødeleggelsen av byen ble senere benyttet for å styrke Lichtenau i Baden, Tyskland. Landsbyen vitner fortsatt om sin forhistorie; fasader og tak, utvendige trapper og storkereder. Mange vakre renessansehus, blant i nr 7 i hovedgaten kan man se på tak og fasade. Man finner en oljebrønn fra det 18. århundre vis-a-vis kirken. På oppsiden av landsbyen finner man Vosges-fjellene. Om våren kan man finne ville, svært sjeldne gule tulipaner. Gastronomisk spesialitet er “Pate Vigneron”. Grand Cru (Zotzenberg – se også innlegget Druesortene i Alsace om druen Sylvaner).

36. Zellwiller. Kirke fra det 18.århundre. Antikt kapell ved innkjøring til byen.

37. Saint-Pierre. Borgen Ittenwiller fra 12.-17.århundre.

38. Stotzheim. Borgene Grunstein (16.-19.århundre) og Mullenheim (18.århundre).

39. Eichhoffen. Kapellet St.Jean fra 16. århundre.

40. Andlau.
St.Richardis, finansiert av Karl den Fete, grunnla et kloster her rundt 880. Abedissen var også prinsesse i “the holy empire”, det tysk-romerske keiserdømme. Byen vokste opp rundt klosteret, og abedissen ga området til en familie i Alsace, familien “Andlau”, som bygde et slott her. Her finner man gamle hus med bratte tak – og på noen finner man også gamle symboler for handel. Ruiner av gammelt festningsverk med to tårn, ruiner av slottet “High Andlau” (13.-14.århundre). Brønnen “Sainte Richarde” i gotisk stil fra det 16. århundre.Grand Cru (Kastelberg, Moenchberg, Wiebelsberg). Marked hver onsdag.

41. Bernardville. Ligger i en vakker dal. Kirke med barokkalter i rokokkostil.

42. Reichsfeld. Ligger ved foten av Ungersberg. Kirke med barokkstatue.

43. Albe.
Byen er først nevnt i 1303 som en eiendom hos Habsbergerne. Fra det 13. til det 15. århundre var byen regelmessig okkupert av ulike armeer sendt ut av den tyske keiser eller paven – og særlig under vinteren 1444-1445 led byen mye siden “Armagnac” hadde plyndret både Albe og nærliggende landsbyer. Under tredveårskrigen led byen igjen og etter å ha forsøkt å motstå de svenske styrkene måtte de gi opp. Fram til 1867 var byen kjent under sitt tyske navn Erlenbach (så ble Erlen forkortet til “al” og bach ble til “ba” og deretter “be”). Navnet Albe formelt i 1919. Under Ludvig XIV ble de belønnet med å få byvåpenet sitt. Byen er mest kjent for vinen, dette er den eneste byen i denne dalen som produserer sin egen vin d’Alsace. Panorama.

44. Ville. Turistsenter i Val de Ville.

45. Itterswiller.
Byen tilhørte opprinnelig til Andlau-familien, tidvis i eie av biskopene i Strasbourg. Bildeskjønn vin-landsby. Panorama.

46. Epfig. Romansk kapell. Panorama.

47. Nothalten.
Byen tilhørte familien Berckheim, deretter Andlau. Borgen “Beheimstein” (“Boemstein”) ble bygd på en ås i nærheten i det 13. århundre. Bak rådhuset finner man ruinene av et gotisk kapell fra det 15. århundre. Grand Cru (Muenchberg).

48. Blienschwiller.
Eiendommene her ble eid av klostrene “Andlau”, “Baumgarten” og biskopene i Niedermuenster og Strasbourg. Man kan finne ruiner av vannrør fra romertiden. Rådhuset er fra 1602, fontene fra 1580. Grand Cru (Winzenberg).

49. Dambach-la-ville.
Opprinnelig eiendom til Eguisheim-Dabo, senere biskopene i Strasbourg. Den framtidige Ludvig XI inntok byen i 1444, og under tredveårskrigen ble slottet Bernstein ødelagt.Ruinene av Bernstein kan man finne i denne billedskjønne landsbyen i tillegg til gamle festningsverk. Rådhuset er i renessansestil. Bjørnefontenen, kjent som “Stockbrunnen” og vertshuset “The Crown” dateres til 16. og 17. århundre. Grand Cru (Frankstein).

50. Dieffenthal.
Tidligere underlagt Valley of Ville, fullstendig ødelagt i 1525 under bondeopprøret. En gammel militær milsten står fortsatt ved innkjøring til landsbyen, og inne i byen finner man mange gamle hus. Kirken fra 1762 ble restaurert i 1886. Det nyere kapellet er kjent som “Tannenkreuz“.

Vinruten gjennom Alsace (23-34)

22.Rosenwiller – se Vinruten gjennom Alsace (1-22)

23. Rosheim.
Rosheim ligger ved foten av fjellet Mont Saint Odile (se pkt 26). Landsbyen ble gitt av Frederic II av Hohenstaufen til hertugen av Lorraine i 1212. Rosheim – som i mellomtiden ble by – fikk bymurer i det 13. århundre. Det ser ut som om den i 1303 ble en by i det tysk-romerske keiserdømme. Byen ble plyndret av Mansfeld i 1622 (tredveårskrigen), ble satt fyr på og innbyggerne massakert. I 1632 angrep de svenske troppene byen på nytt. I byen finner du det eldste romanske huset i Alsace (bygd mellom 1160 og 1170). Mange hus delvis i renessanse og delvis i romansk stil. Kirken “Saints Pierre et Paul” er majestetisk, en juvel fra det 12. århundre.Kirken St.Etienne fra 18. århundre, men med klokketårn fra 12. århundre. Bondehus (Maison païenne) også fra 12. århundre. Rådhuset er fra 18.århundre. Gastronomisk spesialitet her er “Ropfkueche” – en mandelkake. Fredag morgen er det marked med lokale produkter i bysentrum. Panorama.

24. Bischoffsheim.
Byen er nevnt første gang i 662 som en donasjon av Kong Dagobert II til “l’Eglise de Strasbourg” (kirken i Strasbourg). Man kan finne to eksisterende slott “l’Oberschloss” fra 1326 og “Niederschloss” i renessansestil fra 15. århundre. Arkeologiske funn viser menneskelig aktivitet her tilbake til steinalderen (5-6000 f.kr) og andre funn indikerer at stedet var viktig før romersk tid.

25. Boerch.
Byen er nevnt første gang i 1109 som en donasjon til klosteret i Saint-Leonard. I 1340 bestemte Berthold de Bucheck at man skulle bygge festningsmurer rundt byen. Man finner fortsatt 3 av portene i bymuren. Svenskene okkuperte byen under tredverårskrigen.  Spesialitet er den lokalt destillerte “Kirsch of Alsace“.

26. Ottrott.
Ottrott ligger ved foten av Mont St-Odile, fjellet som er oppkalt etter Odile - datteren til Aldaric, hertug av Alsace. Legenden forteller at Odile ble født blind (rundt 660), men fikk synet når hun ble døpt. Senere grunnla hun klosteret “Hohenbourg”, hvor hun døde rundt 720. Klosteret var godt kjent i middelalderen. I det 12. århundre skrev og illustrerte abedissen Herrade de Landsberg en forkortet utgave av historien siden skapelsen, et slags oppslagsverk kalt “Hortus Delicarum”. Etter en brann i 1546 forlot nonnene et nesten nedbrent kloster. I det 17. århundre ble dette en plass for pilgrimer, og Odile hadde i mellomtiden blitt utpekt som helgen. Man finner den såkalte Pagan Wall (hedningeveggen – er festningsverk fra jernalderen) ved fjellet, sannsynligvis fra slutten av 6.århundre f.kr., denne består av vegger laget av store sandsteinsblokker (10 km lang, 3-5 m høy og 1,6 til 1,8 m bred). Man kan også finne en hule som kalles “Druids cave” (druidehulen). Det er to borger i Ottrott; Lutzelbourgs og Rathsamhausen, begge fra 13.-15.århundre. Panoramautsikt fra St.Odile. Tradisjonelt tog fra Rosheim til Ottrott. Byen er kjent for sin rødvin.

27. Obernai.
Se også inntrykk fra Obernai. Obernai, tidligere kalt Ehnheim, vokste opp rundt en kongelig residens som i det 7. århundre tilhørte hertugene i Alsace – i særdeleshet Aldardic, far til St.Odile (er nevnt over) som er født her. Obernai motstod angrepet fra “Armagnac” i 1444, men ble overvunnet i det 17. århundre av Mansfeld og senere av svenskene anført av Bernard av Sachsen-Weimar. Siden byen var forbundet med Frankrike gjennom Kong Ludvig XIV beholdt byen visse privilegier. Vinindustrien bidro sterkt til å øke byens rikdom. Dette med keiserlig ser man igjen i byvåpenet som viser den tyske ørnen (symbol brukt i våpenskjold for det tysk-romerske riket) – for de som er opptatt av dette….

28. Bernardsvillier.
Landsbyen var underlagt Obernai inntil 1799. Byen har mange gamle hus og smale gater. Man kan også se to gamle brønner. Ligger ved foten av Vosges-fjellene.

 29. Saint-Nabor.
Ruiner etter klosteret i Niedemunster fra 12. århundre og kapellene St.Jacques og St.Nicolas.

30. Goxwiller.
Goxwiller er først nevnt i 920 (opprinnelig som Getenesvillare, så Gokesvilre, Gotesviller og tilslutt som Goxwiller) og var under kontroll av forskjellige klostre i middelalderet, det siste var klosteret i Niedermunster.

31. Heiligenstein.
Heiligenstein er nevnt første gang i 1181, men var bygd mellom det 9.århundre og 1181. Byen tilhørte “Landsberg” som bygde slott her i det 13. århundre. Slottet ble ødelagt av svenskene i det 17. århundre. Bjørnefontenen er fra det 16. århundre og har en merovinsk sarkofag som kar. På mange hus kan du se fuglereder, mange typiske vakre vindyrkerhus. Kirken er blanding av luthersk og katolsk med romansk klokketårn. Panorama. Klevener er en vin spesifikk for Heiligenstein med klart definert karakter og som blir bedre med årene.

32. Bourgheim. Kirke fra 18. århundre.

33. Gertwiller.
Gertwiller er nevnt 1239 i testament etter St.Odile (se over). Gertwiller spesialiserer seg på å lage “pain d’epices” – søtt, tradisjonelt bakverk som ligner på pepperkaker (slikt bakverk fant vi også på torget i Nürnberg!). Tradisjonen daterer seg så langt tilbake som det 18. århundre og på begynnelsen av det 20. århundre var det minst 8 ulike foretak som markedsførte denne spesialiteten. Vanligvis er de ovale, men man kan også få hjerteformede (om man skulle være i det romantiske hjørnet).

34. Barr.
Dette er en by som virkelig har fått gjennomgå; djevelen skal visstnok ha ødelagt Barrs slott i 1295, og i 1444 ble det inntatt av “Armagnac“. Under de religiøse krigene ble slottet revet og Barr praktisk talt brent til grunnen (1592). I 1678 ødela troppene til Ludvig XIV byen og senest i 1944 ble byen sterkt skadet i kamper mellom tyske og amerikanske styrker. Likevel finner man en del ruiner og gamle bygg i byen. Rådhuset har rikt dekorert framside, mange hus i renessansestil, noen fontener. Hotellet “Folie Marco’s” er nå museum og viser middelklasseinteriør fra det 17. til det 19.århundre. Grand Cru (Kirchberg de Barr). Av gastronomisk spesialitet er lokalt produserte snegler høyt verdsatt (for de som har sansen for dette).

Vinruten gjennom Alsace (1-22)

Mange av landsbyene langs ruten er Villes/Villages Fleuris (fulle av blomsterprakt) – se dette innlegget for info.

1. Marlenheim.
Den nordlige porten inn på Vinruten gjennom Alsace. Fra “Marilegium”, sannsynligvis tidligere bosted for de frankiske kongene og er kjent fra det 6. århundre. Svenskene beseiret byen under tredveårskrigen.Det var likevel dårlig for svenskene siden innbyggerne først skjenket dem riktig fulle og deretter knivstakk dem. Kirken Sainte-Richarde fra 1716 har romansk portal fra det 12. århundre. Kapellet de 14 martyrer er fra 1772. Slottet fra 19.århundre er i neo-klassisistisk stil. Man finner forsatt møller i elva Mossig. Renessansehus (f.eks Rue Général-de-Gaulle 261). Byvåpen med Fleur-de-lis. Panoramautsikt. Grand Cru  (Steinklotz)(utmerkelse til vingård – produserer kvalitetsvin, se også innlegget Druesortene i Alsace).

2. Nordheim. Panoramautsikt.

3. Kuttolsheim.
Kapellet Sainte-Barbe er klassifisert som historisk monument, tårnet ble bygget i det 13. århundre. Svovelsjø (Schwefelsee) kjent siden romersk tid, vannet ble ført til Strasbourg. Saint-Jacques-le-majeur-kirken ble bygget i det 12. århundre av arkitekten Bernach. Siden 1978 er Kuttolsheim en av fire plasser i Alsace hvor man finner buddist-tempel.

 

4. Wangen.
Wangen er kjent allerede i 823 da det er nevnt som en gave fra (eller til?) Kong Lothar. Landsbyen var en av eiendommene til klosteret Saint Etienne i Strasbourg fra det 9.århundre og fram til 1789. “Niederthorturm” – inngangsport til landsbyen fra 16.århundre. Fontenen er datert til 19. århundre. Ruiner av oktagonalt bygd borg.

5. Kirchheim.
Antikk residens for merovingerne kong Dagobert, Karl den store og Sankt Richard (skal være Sankt Richardis?). Byvåpenet viser en åpen bok og blekk, noe som man tror viser nærværet av flere trykkerier her i det 15. og 16. århundre.

6. Odratzheim.
Kirke fra det 12. århundre og kapell i barokk fra 1765.

7. Westhoffen.
Det er gjort neolittiske funn her. Merovinsk kirkegård med våpen og juveler. Av den gamle borgen fra 13. og 14. århundre står det igjen 4 tårn og en yttermur.Rådhuset dateres til 1752. St.Martins-kirken opprinnelig fra 13. og 14. århundre, ombygd i 19.århundre. Synagoge fra 19.århundre. Egen oppdagelsesløype for kirsebær som er 8,5 km lang og med omlag 20 forklarende skilt.

8. Traenheim.
Ble eid av “Lichtenberg” fra 15. til 18.århundre når landsbyen ble overført til “Flachslanden” for perioden 1726 til 1789. Innbyggerne hadde det sjeldne privilegiet å selv velge sitt overhode (lord). Rester av merovinsk grav. Gamle hus, bl.a det såkalte “Loejelguecker” fra 16.århundre i renessansestil. Den lutherske kirken er fra 12. og 13. århundre. Panorama.

9. Scharrachbergheim.
Kirke fra 11.århundre. Borgen “Wasserbourg” fra 15.århundre (restaurert). Panorama fra fjellet Scharrach 316 moh. Grand Cru.

10. Dahlenheim. Panorama. Grand Cru.

11. Osthoffen.
Nevnt i kart av Carlo Magno i 775 som Osthova. Borgen “Wasserbourg” som nevnt under pkt 9.

12. Balbronn.
Antikk keiserlig eiendom til keiser Barbarossa i 12. århundre. Synagogen fra 1895 overlevde nazistenes okkupasjon.

13. Bergbieten.
Byen er kjent fra 1120. Var eiendom til biskopene i Strasbourg. Byen ble plyndret av “Armagnac” to ganger, dette medførte at slottet ble ødelagt.Man kan fortsatt se rester av festningsverket og låven som blir kalt “Barn of Tithe” – hvor en skatt av middelaldermynter ble funnet. Landsbyen er stolt av kirken sin; Saint Laurent. Grand Cru (Altenberg de Bergbieten).

 

14. Dangolsheim.
I 758 donerte grev Ruthard det meste av landet her til klosteret i Schwarzach (Baden, Tyskland).Man kan finne flere ruiner her, muligens tilbake til gallisk tid. Det er også rester av merovinske graver hvor både våpen og juveler har blitt funnet. Et praktfullt gammelt hus finner man på “Route des Vins” nr 29. På toppen av åsen finner man ruiner av et gammelt tårn. Kirke med romansk klokketårn. Det gotiske koret i kirken er fra 16. århundre.

15. Soultz les Bains.
Landsbyen er først nevnt i 737 som Sulcia, men har vært okkupert siden det 5. århundre (bevist gjennom funn av merovinske graver). Under det 15.århundre var byen kjent for sitt termiske bad som ble brent i 1913.Har et oppkomme med mineralsalter (Sulzbad) – behandling av reumatisme, nevrologi osv.

16. Wolxheim.
Panorama. Grand Cru (Altenberg de Wolxheim) – visstnok den vinen som ble foretrukket av Napoleon I.

17. Ergersheim. Kirken Notre-Dame fra det 13.århundre er fortsatt pilgrimsmål.

18. Avolsheim.
Avolsheim tilhørte biskopene i Strasbourg. Munkene i Molsheim eide en spesiell del av vinmarkene som ble kalt “Finkenberg”. Eglise du Dompeter er en av de eldste kirkene i Alsace og dateres til 11. århundre.Vannkilde Sainte Petronille. Severdige fresker.

19. Molsheim.
I 1308 byttet keiseren og biskopen av Strasbourg byene Molsheim og Mulhouse med hverandre. Filip av Schwabia ødelagte byen i det 12. århundre. Byen ble hovedkvarter for jesuittenes skole i 1580, og ble senere universitetsby i 1617/18 under Leopold av Østerrike. Ludvig XV flyttet universitetet til Strasbourg i 1705.  Molsheim er ellers kjent for å være hjemmet for Bugatti-fabrikken (senere flyttet til Dorlisheim). Flere spesielle bygninger; “Tour des Forgerons” fra middelalderen, “Metzig” fra renessansen og den opprinnelige barokke (senere gotiske) “Eglise des Jesuites” (som var så stor at den kunne romme hele befolkningen i byen når den ble bygget – Eglise betyr kirke på fransk) og det klassiske Hotel de ville (rådhuset). Det gamle klosteret La Chartreuse, delvis ødelagt under den franske revolusjonen, er nå museum og dekker et område på hele 3 hektar. Grand Cru (Bruderthal).

20.Mutzig.
Man har funnet bevis for menneskelig aktivitet i området tilbake til neandertalerne. I det 19.århundre ble flere industrier startet i Mutzig sammen med våpenproduksjon. I 1893 ble Mutzig kjent da Keiser Wilhelm II ga ordre om å bygge et fort nord for byen.

21. Dorlisheim.
Protestantisk kirke fra 12. og 19. århundre. Bugattifabrikk. Gravsted for Bugatti-familien.

22. Rosenwiller.
Kirke med fresker fra det 14. århundre og med alter fra barokken. Jødisk kirkegård fra 14. århundre, muligens eldste i Alsace.

Les videre på del to; Vinruten gjennom Alsace (23-34).

Druesortene i Alsace

Sylvaner eller Silvaner. 
Var tidligere den mest plantede druetype i Tyskland, men har vært i tilbakegang i mange år fordi overproduksjon gjorde at kvaliteten sank. Den gir de fleste steder alminnelige hverdagsviner (tysk billig skvip), men kan i Frankrike gi riktig gode viner. Det ble nylig besluttet at Sylvaner kunne brukes i “Alsace grand cru” – tidligere kunne man her bare bruke riesling, muscat, pinot gris og gewürztraminer, riktignok var dette bare avgrenset til en vinmark; Zotzenberg – hvor druen har optimale forhold. Vin fra denne druen anbefales til sjømat, salat, grillet fisk, quiche og mild ost.

 

 

Riesling.
Også kjent som hvitvinsdruen, er karakterisert ved den blomsteraktige parfymen, men så varierer den veldig, alt etter hvor i verden den blir dyrket. I Alsace blir gjerne rieslingvinene tørre, mens andre steder kan de bli søte. Man vet at Riesling ble dyrket i Alsace så tidlig som i 1477 fordi hertugen av Lorraine priste dens kvalitet. Risesling dyrkes på minst 1/5 av vinmarkene i Alsace, hovedsaklig i området Haut-Rhin. Rieslingviner anbefales til sjømat, fisk, kylling, hvitt kjøtt og litt kraftigere ost.

 

Pinot blanc.
Også blitt kalt for ”den fattige manns” Chardonnay, og er en genetisk mutasjon av Pinot Noir. I Alsace brukes Pinot Blanc bl.a til den musserende hvitvinen som kalles Crémant d’Alsace. Når den er god er den intens, konsentreret og kompleks med moden pære, krydder, citrus og honning-aromaer. Viner av denne druen anbefales til sjømat, fisk, salat, quiche, asparges, kylling, hvitt kjøtt og milde oster.

 

Pinot gris.
Ja – her skulle man tro det var en rødvinsdrue fargen tatt i betraktning, men det er faktisk en hvitvinsdrue. I Alsace er den også kjent under navnet Tokay og i Tyskland også kjent som Ruländer. Druesorten hører med til de “noble” viner som kan brukes i “Alsace grand cru”. Denne druesorten var visstnok favoritten til den tysk-romerske keiser Karl IV. I Alsace har druen perfekte forhold med kjølig klima og vulkansk jordsmonn som gjør at druen kan henge lenge på ranken og som resulterer i en vin med kraftig farge. Viner fra denne druetypen anbefales til gåseleverpostei (foie gras), rød fisk, kylling, hvitt kjøtt, rosa kjøtt, eksotiske (asiatiske) retter.

 

 

Gewürztraminer.
Denne druen er en druetype som gir kraftige, aromatiske og litt parfymerte hvitviner – og som gjør at den er en av de få viner som kan nytes til asiatisk mat. For oss nordmenn kan det være nyttig å vite at denne passer svært godt sammen med røykelaks. Alsace er kanskje det stedet druen virkelig har gode forhold og det er den andre mest dyrkede druen i dette distriktet. Den har et naturlig høyt sukkerinnhold så den passer også godt til å lage dessertvin av. Vin av denne druesorten kan nyttes som aperitiff, til gåseleverpostei, eksotiske retter fra det asiatiske kjøkken, pikant ost og til desserter.

 

Pinot Noir.
Denne druen er nok mest kjent fra Bourgogne, men den blir også brukt som sentral ingrediens i Champagne. Det er en sårbar drue som kan gi de mest fantastiske og største viner i verden (med smak av sort kirsebær, krydder, hindbær og solbær), men også noen av de største skuffelser (den blir ordinær, tynn og simpel). Det er en av de vanskeligste druer å dyrke, da den reagerer kraftig på temperatursvingninger, og går lett i stykker når den først er blitt plukket – i tillegg er den utsatt for sopp- og råteangrep.  I Alsace brukes den hovedsaklig til roseviner, men man kan også finne rødvin. I motsetning til andre rødviner skal denne rødvinen serveres avkjølt. Vin fra denne druen i Alsce kan brukes til salater, kylling, hvitt kjøtt, mild og pikant ost.

 

 

Muscat(el).
Denne druetypen finnes i et utall varianter, og brukes både til å spises som de er, som rosiner og til vin. Brukes den til vin gir den sterkt duftende og litt søtlige hvitviner. I Alsace produseres det hovedsaklig tørr hvitvin, men man finner også søtere varianter (Vendange Tardive og Selection de Grains Nobles). Vinen kan man benytte som aperitiff eller til asparges.

PS: Navnet Pinot kommer av hvordan druen henger på ranken (nærmest som en kongle), og begrepene noir (svart), blanc (hvit) og gris (grå)  kommer av fargen på druen.

John så rødt i Strasbourg!

Etter å ha kjørt vinruten gjennom Alsace kom vi til Strasbourg (en by du kan “spasere” gjennom ved bruk av Streeview-funksjonen i Google Maps) - og her tror jeg vi fikk rødt lys i samtlige kryss vi kjørte gjennom! Her er derfor noen få inntrykk fra byen som ligger like ved grensa til Tyskland….kunne nok tenke meg å reise tilbake hit også en dag og overnatte ei natt eller to…

Vinruten gjennom Alsace – Obernai

Vi startet sydfra på vinruten gjennom Alsace, og som jeg har skrevet tidligere var mange av landsbyene vi kjørte gjennom fulle av blomsterprakt (se innlegget Blomstrende landsbyer  i Alsace). Vi stoppet bl.a i Obernai som ligger i nordenden av vinruten gjennom Alsace.

Her er noen inntrykk fra besøket i Obernai (legg merke til det flotte taket øverst til venstre):