Og for de som går for bruktmarkedet….

Mye flotte biler på veiene i Tyskland, og hos BMW Welt i München.

Denne kom vi imdlertid over mens vi kjørte opp gjennom Rhindalen – og da måtte den foreviges! (Gebraucht = brukt)

Det “grønne” Europa

På reise ned gjennom kontinentet kan man ikke unngå å se at man har kastet seg på den grønne bølgen. I dagligvareavdelingen på store tyske kjøpesentere er det store avdelinger viet økologisk dyrket mat – i en utstrekning vi ikke kjenner til her hjemme ennå, men det kommer  nok. Både i Danmark og Tyskland var det massevis av syklister i byene, og kildesortering var det nesten over alt. I mye større utstrekning enn her driver de også med gjenbruk, både på større anlegg – men også privat. Det var ikke sjelden vi så skilt for disse private loppemarkedene og for de som drev salg av økologiske matvarer i liten skala.

På rasteplassene er det ofte store kafeanlegg, og vi stoppet ved et – og der stod det en vindmølle utenfor. Den stod for elektrisiteten for dette anlegget, og den ga faktisk hele 75 kW! Det var nesten så jeg lurte på om vi burde sette opp en i hagen hjemme, men etter å ha sett hva slags erstatning naboene til 6 vindmøller på Jylland i Danmark fikk har jeg kommet til at dette har jeg nok ikke råd til! En annen ting jeg la merke til underveis på bilturen i Tyskland var at mange skilt langs autobahn faktisk er drevet av solcellepaneler slik du ser på bildet til høyre – det er nok en god ide!

Rhindalen – Koblenz til Köln

Her kommer det tekst snart…

John så rødt i Strasbourg!

Etter å ha kjørt vinruten gjennom Alsace kom vi til Strasbourg (en by du kan “spasere” gjennom ved bruk av Streeview-funksjonen i Google Maps) - og her tror jeg vi fikk rødt lys i samtlige kryss vi kjørte gjennom! Her er derfor noen få inntrykk fra byen som ligger like ved grensa til Tyskland….kunne nok tenke meg å reise tilbake hit også en dag og overnatte ei natt eller to…

Vinruten gjennom Alsace – Obernai

Vi startet sydfra på vinruten gjennom Alsace, og som jeg har skrevet tidligere var mange av landsbyene vi kjørte gjennom fulle av blomsterprakt (se innlegget Blomstrende landsbyer  i Alsace). Vi stoppet bl.a i Obernai som ligger i nordenden av vinruten gjennom Alsace.

Her er noen inntrykk fra besøket i Obernai (legg merke til det flotte taket øverst til venstre):

Overnatting i Lech

Siden vi hadde bestemt oss for å stoppe i Lech og overnatte var neste oppgave å finne et sted med ledige rom. Hele området er fullt av Gasthaus og hoteller, og som regel er de også merket utenfor med enten røde (opptatt) eller grønne (ledig) skilt. Vi stoppet ved et trestjerners hotell med grønt skilt, men det viste seg at de bare hadde et ledig 2-mannsrom, og siden vi var fire ble jo det litt vanskelig. Jeg spurte i resepsjonen om de trodde det meste var leid ut og fikk til svar et nytt godt tips; reis ned til turistkontoret i sentrum – der har de oversikt.

Jeg reiste ned til turistkontoret (litt vanskelig å finne parkering med en gang), og ble kjempeoverrasket. Her var det virkelig orden i sakene. Hele den ene veggen bestod av noe som jeg nærmest må beskrive som om det var små postbokser (slik de har på postkontorene), men der var alle utleiesteder satt i system etter om man skulle ha hel- eller halvpensjon, med eller uten frokost og etter stjerneklassifisering. Alle “boksene” hadde lysdioder som viste om det var ledig (både for en natt og for flere overnattinger), det var bilde og kontaktinformasjon –  og det hang telefon der til gratis benyttelse for å ringe utleierne. Utrolig god organisering – slik burde vi gjøre det her også! Jeg ringte et par plasser; en var for dyr, en var for langt unna – men så fikk jeg overnatting 100 m fra turistkontoret, firesengsrom og til en ganske brukbar pris – det var t.o.m frokost inkludert (hvis du lurer på prisen måtte jeg ut med 116 euro for oss fire med frokost).

Jeg spaserte ned og det var et lite familedrevet gasthaus, Pension Walserheim - kjempemessig! Skal vi til Lech igjen skal jeg jammen forhøre meg her først! Stort rom, stort bad og god frokost. Gjestfrie.

Et tips til på tampen av dette innlegget; det finnes et stort innendørs parkeringsanlegg like nedenfor kirken (det er umulig å ikke finne det) som hadde gratis parkering om sommeren!

13 grensekryssinger på en dag – noen bedre?

Den ene dagen klarte vi å krysse landegrenser ikke mindre enn 13 ganger – og forklaringen er nokså enkel; rett nord for Basel møtes grensene for Sveits, Tyskland og Frankrike.

Dagen var slik:
Etter overnatting i St.Louis i Frankrike skulle vi til Laguna i Weil am Rhein i Tyskland, men bodde slik at det ble naturlig å først kjøre inn i Sveits (1) før vi kjørte inn i Tyskland (2). Så tullet vi litt med å finne fram til badelandet (selv med GPS’en på) og resultatet ble at vi kjørte inn igjen i Sveits (3) før vi igjen fikk kjørt inn i Tyskland (4). Fant badelandet og sjekket åpningstiden og siden max oppholdstid der var 3 timer og badelandet var åpent til kl 22 (selv om det var lørdag) fant vi ut at vi skulle ta en tur til Basel sentrum på shopping først og så reise tilbake etter lunsj. Da ble det tilbake til Sveits (5). Etter shopping og mat reiste vi tilbake til Weil am Rhein (6) for å oppdage at nå midt på dagen var det blitt ganske mange besøkende, og bestemte oss derfor for å vente enda litt lenger før vi gikk inn. Ventetiden ble kortet ned med en liten kjøretur i området, og vi tenkte oss litt nordover først. GPS’en ble koblet inn, men lurte oss inn på motorveien – og da ble det igjen inn i Sveits (7) før vi kom tilbake inn i Tyskland (8). Vi kjørte nordover et stykke, deretter krysset vi over Rhinen og kom inn i Frankrike (9) og fulgte elven sydover tilbake til St.Louis. Vi var såvidt innom hotellet vårt før vi igjen kjørte over til Sveits (10) for å komme inn i Tyskland (11) for å bade. Deretter retur gjennom Sveits (12) før vi kom over grensa til Frankrike (13) og kunne slå oss til ro for kvelden.

Blomstrende landsbyer i Alsace

“Villes Fleuris” eller “Villages Fleuris” stod det ved innkjøringen til flere små landsbyer vi kjørte gjennom i Alsace i sommer (2009). Dette er en utmerkelse for landsbyene som de kan få etter en utvelgelsesprosess hvor man både vurderer arbeidet med blomsterdekorasjonene (vedlikehold og hvor vakre parker og hageanlegg er), men hvor man også ser på arbeidet de har gjort for å forbedre miljø og hvordan de besøkende blir ønsket velkommen. Her finner du en oversikt over alle byer i Frankrike som har fått denne utmerkelsen.

En annen ting som var litt hyggelig i disse småbyene var fartsmålingene. Du fikk beskjed om hvilken hastighet du kjørte i, og hvis du lå under fartsgrensen kom det i tillegg opp et smilefjes (og kjørte du for fort var det en ganske sur “smiley” som kom fram). Det fikk fram smilet hos oss også.

Autobahn

Autobahn i Tyskland er egentlig ganske imponerende arbeid – det ble jeg klar over etter å ha sett på en dokumentar på TV for en liten stund siden. En tysk side med opplysninger om autobahn kan du finne på denne lenka.  Hastigheten på autobahn er nok det de fleste setter pris på – her er det mange steder fri hastighet og for de store gutta er det nok moro å trykke ned gasspedalen litt ekstra (jeg synes ikke det er så moro akkurat – så John fikk nok ikke kjørt så fort som han egentlig hadde lyst til). I alle fall er det høy standard og godt vedlikehold – og mange flotte rasteplasser underveis (til norske veimyndigheter: her har dere noe å lære!). Utenom autobahn er det forbausende få rasteplasser… Godt merket er det overalt, og jeg liker skiltingen for byene – store og med bilde av det som er severdig! Det som var påfallende sommeren 2009 var alt vedlikeholdsarbeidet – her hadde man lagt inn 25 milliarder i ekstraordinære bevilgninger til veivedlikehold, og det var tydelig at det skulle brukes. Ganske mange steder møtte vi skiltet med veiarbeid, og så var det inn i halv bredde med tilhørende kø og nervepirrende hvor tett vi plutselig skulle kjøre. Inntrykket av autobahn ble derfor mye slik som bildecollagen under:

OBS: husk dette med miljøoblat i Tyskland – mer informasjon i dette innlegget.

Parkering og parkeringsproblemer

Jeg er i alle fall glad for en ting, det at det ikke var jeg som parkerte bilen når vi var på ferie i sommer (2009). I München parkerte vi et lite stykke bort i gaten for hotellet vi bodde på (Deutche Theater Hotel rett ved gamlebyen) – parkering var merket med Hotel Crystal….og her var det trangt. Ikke bare var det trangt, det var bratt og med krapp sving også. Vi måtte vente nede på grønt lys siden det var opp og ned samme vei. Langs veggen kunne vi se hvor andre biler hadde fått skrapt lakken av støtfangerne – så helt høy i hatten var vi ikke. Vi kjørte en etasje opp i sneglefart og fikk plassert oss på en parkeringsplass hvor det var så lavt under taket at vi måtte passe på å legge noe mellom tak og bakluka slik at vi ikke skrapte den opp mens vi tok ut bagasjen – og vi gledet oss ikke til å kjøre ut igjen heller. Bilen fikk derfor stå i ro der de to dagene vi var i München. For to døgn ble det 16 euro i avgift. I Lech fikk vi parkere utenfor gasthauset hvor vi overnattet, men det var en stor innendørs parkeringsplass like ved som var gratis nå om sommeren!

På IBIS-hotellene vi overnattet på var det egen parkering i tilknytning til hotellet som var på beskyttet område – og det syntes vi var greit. Prisen var 8 euro pr natt, så det var vel omtrent som i de fleste parkeringshus rundt omkring. I St.Louis var det et område avskjermet med gitter fra øvrige plasser og med heis rett opp til den etasjen vi hadde rommene våre på – så det var veldig greit. Her var det også smalt, men ikke så ille som i München! På IBIS-hotellet i Køln var det også smalt ned, men forsåvidt grei parkering. Problemet var når vi skulle ut igjen – for nå var det flere biler som var kommet. Det er ikke så mye moro å lirke seg fram og tilbake når parkeringssensoren ser ut som på bildet til venstre.

På IBIS-hotellet i Bremen fikk vi beskjed om at bilen ikke kunne være høyere enn 1,5 m og ikke mer enn 5 m lang, i tillegg måtte vi ikke rygge inn på parkeringsplassene – så her lurte vi litt på om vi skulle parkere tatt i betraktning at bilen er 4,86 m lang! Vi tok likevel sjansen og kjørte inn i parkeringskjelleren, smalt her også og med bratt og kurvet sving før vi kom ned. Da fikk vi forklaringen på begrensningene. Det viste seg at her var det parkering i to høyder, og vi måtte kjøre inn på en plattform som kunne heves og senkes avhengig av om bilen stod oppe eller nede.

Tidligere har vi vært på parkering i Lübeck hvor vi måtte inn i heis for å komme til parkeringsarealet. Det var også litt ekkelt – og ikke minst trangt!

I Worms var det egen parkeringskjeller (gratis!!) i forbindelse med hotellet (Dom hotel), og på Lolland var det også parkering utenfor. I København måtte vi sørge for å få kjøpt et dagskort på Statoilstasjonen like ved – det kostet kr 35, en liten pris å betale når bot for ikke å ha gyldig parkeringsbevis var kr 550.

Nei – da har jeg mer sansen for de parkeringshusene som har egne parkeringsplasser for slike som meg – “Frauenparkplatz”. Dette er ekstra brede parkeringsplasser som man gjerne kjører rett inn på. I Kiel har jeg faktisk sett egne etasjer i parkeringshus (bl.a hos Karstadt) som er merket med “nur Frauen” – helt supert! La meg få slike parkeringsplasser i Norge også – slik kan jeg gjerne diskrimineres!! Denne videoen kunne nesten vært meg!

Se også innlegget mitt “Sett i trafikken” om trafikkskilt.