Noen kommentarer og bilder fra turer vi har vært på og som vi skal på. Tittelen er hentet fra et utsagn Bente kom med "jeg har norske foreldre, er født i Norge og snakker norsk - men er så mye på reise at jeg er gjerne bare halvt norsk".
Under påskeferien 2008 tok jeg og jentene en tur ut i ørkenen en ettermiddag – som en avveksling fra bad og sol. På hotellet var det en ung gutt som organiserte slike turer og han var veldig hjelpsom og skaffet oss plass på kort varsel (og til en god pris også…). Først ble vi hentet med landrovere på hotellet og så bar det ut i ørkenen. Den første stoppen var for å vise oss luftspeiling – og her oppdaget vi fort at det er forferdelig varmt ute i sanden. Det var flere biler med på turen, i vår bil var det en svensk familie + et spansk/japansk par som bodde i London – veldig hyggelig reisefølge var det og vi lo masse underveis.
Neste stopp var ved noen åskammer, og vi bega oss oppover en smal sti – på toppen var det stopp og utsikt utover, og det viste seg at på andre siden var det flyvesand i lange baner….det ble løping og rulling nedover i sanden – de mer vågale tok også salto i bakken, men litt moro var det nå – kanskje helst barnslig moro.
Deretter bar det avgårde til en nomadebosetting og mulighet for en liten kameltur. Jeg fikk en skikkelig galoppkamel tror jeg – i alle fall gikk min ganske fort i forhold til enkelte av de andre…Som vanlig er det litt nervepirrende når kamelen skal opp og ned – det er mye husking og gjelder å holde seg fast. Noen småpenger til de som leide kamelene rundt måtte også til.
På samme sted hadde de også et reptilhus. Jeg ventet utenfor i skyggen mens jentene gikk inn – det var ikke store bygget så jeg tenkte at det var fort gjort, men dengang ei…De kom jo ikke ut igjen på evigheter. Til slutt måtte jeg gå inn og da viste det seg at jentene og det spansk/japanske paret hadde fått spesialoppvartning; de som jobbet der tok ut de fleste av dyrene slik at de fikk holde dem – og jentene syntes det var kjempemoro å ha skorpioner, gekkoer og øgler kravlende på kroppen (hver sin lyst kan man kanskje si). De fikk også sitte på noen store skilpadder.
En liten omvisning hos beduinene ble det også tid til før det bar bort i et stort telt for forfriskninger. Guiden lurte på om vi visste hvor mange timer de arbeidet om dagen – og svaret var overraskende, det var faktisk ikke mange timene. Ofte var de tidlig i gang og samlet urter på åstoppene – i løpet av natten var det dannet kondens der slik at det vokste litt grønt, og disse urtene lagde de bl.a universalsalve av. Jeg kjøpte med meg noen prøver, men har ikke hatt anledning til å teste effekten helt ennå. Prinsippet var enkelt – hadde du vondt i magen smurte du salven der, hadde du vondt i armen smurte du salve på armen osv.
De levde enkelt ellers også – uten elektrisitet og de samlet kamelmøkk til brensel. En brønn gjorde tjeneste som drikkevannskilde. Ungene fikk stort sett lite skolegang, men de var fornøyd med livet som det var. Tidlig i seng – når det var mørkt var det egentlig ikke mer å gjøre….og familiene var tydelig godt sammensveiset. Kanskje det er et godt liv tross alt? Bildet til venstre er av det spansk/japanske paret vi reiste sammen med.
De som ville kunne her prøve seg på firhjuling – og jentene var ikke vanskelige å be. En lang rekke firhjulinger forsvant ut i ørkensanden mens jeg og bl.a et par fra Slovakia ble igjen i teltet sammen med vår turguide. Denne turguiden var veldig hyggelig og kunnskapsrik – samtidig som har var ganske sjåvinistisk….Det viste seg at han var polygamist! I Egypt er det mulig å ha inntil fem koner kunne han fortelle, og jeg så at mannen fra Slovakia så misunnelig på ham og spurte hvordan det fungerte i praksis.”Tja”, sa guiden, “hvis du er rik har du fem hus – er du ikke fullt så rik har du fem rom, og så har alle litt privatliv samtidig som man f.eks spiser alle måltider sammen”. Han utfordret også slovakeren litt; “hvor mange dagligvarebutikker er det på ditt hjemsted?” spurte han. “En fire, fem stykker” svarte slovakeren og lurte på hvorfor han spurte. Guiden svarte; “hva skjer når det er flere butikker – jo, det er konkurranse. Resultatet er at utvalget blir bedre, kvaliteten går opp og prisen går ned. På samme måte er det med flere koner….er en sur går jeg bare til en annen – og på denne måten anstrenger de seg mer…”. Jeg kunne ikke annet enn smile litt for meg selv, selv om han var sjåvinistisk så var han veldig hyggelig og omgjengelig også – slovakeren var tydelig misunnelig mens hans kone tydeligvis ikke likte denne vendingen på samtalen.
Guiden kunne videre fortelle at det var enkelt for konene å skille seg om de ikke likte denne måten å leve på, det var faktisk bare å gi beskjed – og så var det en liten karenstid før de kunne gifte seg på nytt. Mannen måtte også gi tilbake medgiften når de skilte seg. Grunnen til karenstiden var at man måtte sikre seg at hun ikke var gravid – barnet skulle i så fall være med barnefaren og man måtte være sikker på hvem som var faren. Han kunne også fortelle at det var strengt forbudt å være sammen uten å være gift – da risikerte man fengselsstraff, og ble man oppdaget fikk man valget; gift dere eller gå i fengsel…og da var valget ganske enkelt.
Vi fikk servert god mat og reiste videre etterpå til et “observatorium”. Jeg skriver det i anførselstegn fordi hele observatoriet bestod av et teleskop – og mot en liten sum kunne man se opp på stjernehimmelen. Forholdene var gode her fordi det var så lite annet som kunne forstyrre – ikke noe lys i mange mils omkrets gjorde at man så tydligere enn mange andre plasser. Deretter tilbake til hotellet – en kjempefin tur som kan anbefales
I begynnelsen av januar 2010 bestemte vi oss for at vi ville ta en tur sydover i påsken, og begynte å lete rundt på nettet for å finne noe passende. Kanariøyene hadde vi ikke lyst til å reise til, og vi lurte derfor litt på Egypt igjen. Det viste seg at mye var oppbestilt eller hadde håpløse avreise/ankomsttider (utenfor påskeferien) – og jeg tenkte derfor å søke opp Pyramidene som jeg visste hadde turer til Egypt. Etter litt leting fant jeg ut at de nå var en del av Amisol, og på det tidspunktet jeg lette var det faktisk bare 8 flyseter igjen på den avgangen vi var interessert i. Litt skeptisk til å reise med Air Cairo som var et flyselskap vi ikke har reist med før – det er noe med at andre har erfaringer med at slike selskaper gjerne kan være litt ugreie å reise med bl.a pga språkproblemer, men den frykten ble raskt overvunnet og viste seg i etterkant å være ubegrunnet. Det ble derfor ganske raskt bestemt å bestille – og så var det å se på hotell. Heller ikke her var det mye ledig, og valget blant de tilgjengelige falt derfor på Tamra Beach selv om vi syntes bildene kanskje ikke ga et veldig godt inntrykk (kanskje vi rett og slett har blitt litt bortskjemte?). Vi tok likevel sjansen – og det viste seg når vi kom fram at hotellet var mye bedre enn det bildene egentlig hadde gitt inntrykk av så det var en god start :-) Turen kom på i underkant av NOK 30.000 – men da hadde vi bestilt all-inclusive og dette er da for fire voksne. Jeg anbefaler all-inclusive, jeg snakket med noen som ikke hadde dette på et annet hotell og det blir fort dyrt når man skal til å betale for måltidene…
En ting som jeg syntes var positivt var at det faktisk var med norsk guide på vei nedover og hun informerte greit om hva som skulle skje underveis (middag blir servert til denne tiden, deretter salg av… og servering av… osv). Dette må være veldig greit for de som ikke reiser så ofte. Hun ga også ut de skjemaene som må fylles ut og som skal leveres i passkontrollen – Egypt er veldig byråkratisk slik sett…. En ting som jeg syntes burde kommet klarere fram (selv om jeg var klar over det fra sist gang) var at du trenger visum og det koster ca kr 200 pr person. Vi fikk kjøpt dette av henne på flyet, men det er mulig å kjøpe det på flyplassen også. Det kjøpes før passkontroll, og det er en minibank i området slik at man kan få tatt ut penger.
En ting som slår meg med Egypt generelt, på flyplass og på flyreisa er at det er lite vekslepenger i omløp, og det kan være vanskelig å få betalt med kort. Det kan derfor være lønnsomt å ha noe kontanter. Egyptiske pund kan du få tatt ut i minibank på Gardermoen også (100 egyptiske pund var i påsken 2010 ca 126 NOK). I Egypt kan du også bruke euro og dollar, og på flyet fikk du også brukt norske kroner. På flyplassen fikk jeg ikke handlet i taxfreebutikken fordi de ikke hadde linje for Visakort når jeg var der – og ingen reserveløsning….det skal visstnok være en minibank i dette området også, men den fant ikke jeg! Egyptiske sedler er forøvrig gamle og slitte, de hadde nok blitt byttet ut om de var norske – og det gjør at mange får mageproblemer etter å ha håndtert penger…et lite tips her er derfor å vaske hendene etter å ha handlet eller å kjøpe en liten flaske med desinfeksjonsmiddel – da slipper du diare resten av ferien..Vi har i alle fall ikke vært plaget med magen i det hele tatt under våre Egyptbesøk.
Passkontrollen betyr kø, lang kø….men så kommer man tilslutt gjennom og vi fant greit vår transport videre til hotellet (guider overalt som viser vei). Vi kom fram kl 21.30 – dvs at restauranten hadde stengt, men tror dere ikke at det ble levert tallerkner med kaldmat til leiligheten vi hadde! Helt uventet, men kjempeflott service…det var virkelig velkomment. Leiligheten var forøvrig den største vi har hatt tror jeg, i alle fall er det første gang vi har fått to toaletter.
Det viste seg at vi var tre norske familier totalt på hotellet, resten var italienere – så dersom man lukket øynene kunne man godt tenke seg at det var på den italienske riviera man var havnet. Rundt oss hørte vi ikke annet enn italiensk (pronto, basta og mille grazie gikk det mye i), det var underholdning på italiensk (noe som var litt kjedelig for oss norske selvfølgelig) og de som jobbet der snakket også italiensk til oss – i alle fall en liten stund. Det tok ikke lang tid før de ansatte i alle fall skjønte at vi ikke var det – og vi fikk nærmest litt spesialoppvartning i form av ekstra oppmerksomhet og hyggelige hilsener mens vi var der. Men selv om det bare var italienere rundt oss klarte faktisk den yngste å nesten se mer italiensk ut enn dem…hun ble litt plaget av soleksem og trakk seg derfor inn i parasollens skygge, komplett med moderne solbriller med bling, tørkle rundt halsen og fordypet i Harry Potters verden (på originalspråket!). En annen ting vi hørte mye av var flyene som passerte over – det er bare 10 min til flyplassen, og ikke minst lyden av gressklippere….det var full fart hele tiden med vanning, klipping, stussing, kosting osv. Det ser flott ut, men jammen er det mye arbeid å holde grøntanleggene på et slikt sted – men ved hotellgjerdet er det stopp…kun ørken på andre siden.
Den ene ettermiddagen virket det som om det skulle være underholdning i amfiteateret før middag, og vi benket oss ned sammen med en hel del andre – det viste seg at det var helt feil: vi hadde rotet oss inn i velkomstmøtet til en gruppe med italienere…ikke noe særlig å bli sittende og høre informasjon om hotell og fasiliteter på italiensk, samtidig vanskelig å snike seg ut….
I Hurghada var vi den eneste norske familien og resten russere – så det er ikke første gang vi opplever dette. For oss var det greit nok – det eneste som var litt kjedelig var kveldsunderholdningen…den forstod vi ikke mye av (spørs om det må bli et lite italiensk- eller russisk-kurs før neste Egypt-besøk?). Begge steder forstod de fleste av de ansatte også engelsk så slik sett var det greit.
Vi hadde all-inclusive, det har vi hatt de siste årene – og det er veldig greit, du slipper å gå rundt med penger på deg hele tiden til f.eks å kjøpe noe å drikke ved bassenget. Det er bare å gå og forsyne seg. I hovedrestauranten fikk du frokost, lunsj og middag – og ved bassengbarene kunne du få slukket tørsten hele dagen, og så var det også mulig å få seg noen pizzabiter og på ettermiddagen kake hvis det var ønskelig. God mat og rimelig greit utvalg selv om jeg savnet et par ting; det ene er bacon – men det er typisk for land som hovedsaklig er muslimske at du ikke får svinekjøtt, det andre var skikkelig kaffe. Det var mulig å få kaffe til frokosten (kruttsterk), og i strandbarene senere på dagen (fortsatt kruttsterk selv om vi ba om “Americano”). Spesielt etter middag kunne jeg tenkt meg en kopp Frielekaffe, men da var det kun i baren det var mulig å få seg en kopp – og da kunne du egentlig se langt etter nattesøvn fant vi ut etter et par forsøk…
Hotellet hadde flere bassengområder med solsenger – her var det ikke problem å finne plass. Håndklær var gratis (vi betalte et depositum i hotellresepsjonen, deretter kunne du hente om morgenen og levere på ettermiddagen hver dag – depositumet fikk vi tilbake før avreise). Bagasjen ble kjørt både til og fra rommet – ren luksus! Litt mygg ble vi plaget med så myggspray anbefales…
Stranda er ikke så veldig til saker hvis man sammenligner med sandstrendene en del andre steder sydpå. Det er mulig å vasse litt utover, men spesielt velegnet for mindre barn synes jeg ikke det er. Noe fisk er det i dette området også – faktisk så vi murene her, ikke så store så slett ikke farlige og her kan du se en liten murenefilm den eldste tok opp her (se det flotte mønsteret på murenen!).
Mest attraktivt er å gå ut på bryggene som strekker seg på utsiden av korallrevet og bruke badestigene. Det kan være en god del folk her så man bør kunne svømme rimelig greit synes jeg – det er fort noen sparker til deg, i alle fall hvis du dykker litt ned. I tillegg er det dypt – men for en opplevelse med all fisken du finner her…snakk om å svømme i akvarium! Den eldste filmet her også – og vil du se selv hvordan det ser ut kan du trykke på denne lenka.
Det eneste kjedelige denne uka var at det var en god del vind. Når man får kraftig vind stenger man bryggene (rødt flagg) – og denne uka var det faktisk rødt flagg i fire dager. Det var jammen godt vi hadde bestilt snorkeltur! Jeg håper at vi var spesielt uheldige med mye vind og at dette ikke er standarden her – da er det egentlig litt mer uaktuelt som feriemål….For de med mindre unger anbefaler jeg heller Hurghada, der finner du mer sandstrand (selv om vi riktignok hadde en del vind der også).
Som nevnt i min andre blogg jobber jeg litt med slektstreet også, så det viser seg at Egypt er et besøk hos forfedrene…Ikke bare viser “the big tree” (i dette slektstreet tror jeg det er omtrent 36 mill profiler for øyeblikket) i Geni slektskap til Egypt, men det viser også noen andre litt mer overraskende resultater – noe som tyder på at vi alle er mer i slekt med hverandre enn man skulle tro og at vi derfor burde være mer tolerante i forhold til rase og religion. Den yngste prøver her å følge opp historien (selv om dere sikkert skjønner at hun faktisk ikke direkte går på vannet…).
Vi shoppet ikke noe særlig denne gangen – erfaringen fra sist gjorde at vi var litt skeptiske (da var det veldig mye mas og kav med en gang vi gikk utenfor hotellområdet). Inne på hotellområdet var det noen få forretninger, men det viste seg at det lå noen butikker ikke langt fra hvor det faktisk var faste priser – så vi handlet våre få souvenirer stort sett der. Det hadde sikkert vært mulig å forhandle ned prisen, men det var ikke så store summer det var snakk om og forsåvidt greit for meg om de fikk litt ekstra tatt i betraktning de lave lønningene – får bare håpe at ikke alt gikk til sjefen. Når det gjelder dette med mas så er vi forsåvidt vant til det fra andre reisemål, men vi reagerte på hvor ille det var i Hurghada når vi var der for to år siden. Det var nesten så det var forventet at du betalte bare du spurte om hvor mye klokka var! På den andre siden er det forståelig at de forsøker å få ut så mye som mulig når man ser på hva man tjener. Vi hørte sist gang at det ikke var uvanlig med en dagslønn på rundt 15 norske kroner, og etter hva vi hørte nå har det ikke steget mye – en månedslønn på 5-600 norske kroner var visst ikke unormalt. Når man i tillegg ser hvilke lange dager de har og hvor mye mange av dem jobber er det egentlig greit om de får noe ekstra i lomma. Det har visst også vært høy arbeidsledighet og en av måtene å redusere den på er å ansette flere i offentlig sektor – det er her byråkratiet kommer inn, alle skal sysselsettes med noe….
VIP-service ved avreise også siden vi var den eneste familien som reiste på det tidspunktet fra dette hotellet. Vi fikk derfor egen guide til flyplassen og det viste seg å være vår kjenning fra snorkelturen; Mohamed. Han informerte om prosedyrene innenfor og sørget for at vi kom til første sikkerhetskontroll og overlot oss til neste guide som ventet ved innsjekking. For sikkerhets skyld minnet han om forbudet mot utførsel av koraller – det var ikke noe problem for oss – ingen koraller i bagasjen (ingen ønsker om å betale 10-15000 dollar i bøter..).
Deretter var det å få fylt ut nytt skjema for utreise og gjennom passkontroll før det var siste sikkerhetskontroll for avgangshall. Som sagt er det mye byråkrati….Den eneste som ble hengende litt igjen var den yngste – det viste seg at han som sjekket at vi hadde fått stempel for utreise (han satt omtrent 10 m etter de som stemplet) ville vise bildet av henne i passet til de som kom etter henne i køen også. Hun syntes det var kjempeflaut at han satt der og sa “look, isn’t she beautiful” – den slags komplimenter får man bare ta til seg synes jeg
I avgangshallen er det flere spisemuligheter (dyrt!!) og flere taxfreebutikker. Problemet var som nevnt innledningsvis at de ikke hadde linje ut og jeg fikk derfor ikke shoppet noe…litt nedtur på tampen….men det var forsåvidt ikke noe spesielt jeg var på jakt etter så da ble det shopping på Gardermoen i stedet for. Grei tur hjem med flyet også – og nok en gang norsktalende guide som informerte godt og greit (gode representanter for AmiSol hele veien – håper de får kreditt for det).
Sist gang vi var i Budapest bodde vi i Buda (husker ikke navnet på hotellet), plasseringen var som på kartet. Hotellet var greit nok, og vi voksne koste oss på balkongen om kvelden med kortspill og rødvin - og med utsikt mot lysene fra Buda slott.
Vi tok bl.a trikken til Margit Hid (hid betyr bru på ungarsk) og gikk innover på Margareta-øya (se oversiktsbilde fra Google Earth til venstre) til Palatinus Vannpark – som er Budapests største utendørs badeanlegg. Det er tydelig at øya er et rekreasjonssted for byens befolkning, og man kan leie sykler eller spasere, alt ta bussen hvis du synes det er for langt å gå (buss 26 stopper rett utenfor, holdeplass Palatinus). I vannparken var det mange ulike bassenger med ulik temperatur – noe for enhver smak, t.o.m et varmt svovelbad hvis du skulle ønske det. Dette anlegget passer godt for barn, men er dere bare voksne vil dere kanskje prøve Szechenyi Fürdö i stedet.
Dette er en kyllinggryte med paprika og er mye brukt i Ungarn, virkelig god. (Csirke betyr kylling, og paprikas forstår du vel…)
Ingridiensene er løk, fett (olje/smør), paprika, kylling, pepper, lecso, salt, rømme og mel.
Kutt opp løken i små biter og fres dem i smør eller olje. Ha på paprikapulver. Ha i kyllingen som er delt i biter, litt vann og rør godt om. Ha i pepper og lecso. Saltes og has i en ildfast form. Fyll på med vann flere ganger mens kyllingen koker seg mør. Før servering blander man mel og rømme, har det i kyllinggryten og lar det koke opp en gang til.
Lecso (pepper- og tomatstuing)
Ingridienser: 2,25 kg Grønn chili (grønn pepper), 0,9 kg tomater, 85 g bacon, (grise)fett, 200 g løk, 25 g salt, rød paprika.
Skåld tomatene, ta av skinnet og del dem i fire. Ta ut frøene av chilien og skjær den i strimler. Del opp baconetog brun det i fett, ha i oppskjært løk. Når løken er brunet ha i rød paprika, bland og ha derettter i grønn paprika og tomater. Kok på svak varme.
Vi måtte prøve bergbanen/funicularen foran Buda slott også – dessverre viste det seg at den var ikke gratis med Budapest Card, det ble 1450 Ft på hver for en tur/retur (ca 45 kr). Egentlig kunne det passet best å ta den opp og gå ned igjen…. Foran inngangen finner man “milsteinen” eller null-kilometer-steinen, herifra måles alle avstander på motorveien i Ungarn.
Funicularen er 95 m lang og har på det bratteste 48 graders helling. Det er best å sitte i nederste vogn, da får man best utsikt!
Siste kvelden fant vi restaurant Fatal i Vasci Utca 67 og det var bare synd vi ikke fant den første kvelden! Her var det god mat og til akseptable priser (ikke noe mer enn vi betalte andre kvelder – ca 3-4000 Ft for en middag avhengig av drikke til maten, dvs 100-150 kr).
Det ser ikke ut som om det er noen stor restaurant, få bord på uteplassen som ligger i Vasci Utca og her er det gjerne fullt, men la deg ikke lure – i sidegaten ligger nemlig hovedrestauranten med plass til mange flere (da sitter du riktignok inne).
Navnet reagerer kanskje vi på, men på ungarsk betyr det treplate – og mye av maten blir servert slik. Store porsjoner og veldig god mat – anbefales!
Jeg tok “Roast Pork Brasho Style” (marinerte strimler av svinekjøtt og stekte poteter servert i stekepanne, smakte godt av hvitløk og bacon) - nydelig, skulle gjerne hatt oppskriften. De andre prøvde seg med svinefilet Gypsy Style (inkl speilegg) og kebab (denne ble nærmest komplett grillspyd, se bildet over til høyre) – begge disse servert på treplater.
Det var så mye mat at hadde vi hatt “doggybag” på det som ble igjen hadde vi vel hatt middag neste dag også. Eneste ting jeg har å utsette var at brus bare kom i 0,2 dl….
Denne plassen ligger øverst i gaten Andreassy Ut (som forøvrig er på Unescos verdensarvliste). Her kommer man lettest ved å ta metroen (oransje linje) til Hösök Ter (Hösök Ter betyr Heltenes torg). Rett bak ligger byparken med bl.a zoo, fornøyelsespark, sirkus, termalbad – samt grøntområder og en liten innsjø.
Foran statuen av erkeengelen Gabriel (på sin 36 m høye sokkel) finner man minnesmerket for den ukjente soldat.
Figurene på toppen av halvmånen bak symboliserer fra venstre mot høyre; arbeid, krig, fred og vitenskap.
På venstre side av plassen finner man Museet for finere kunst og på høyre side Kunstpalasset.
Markedshallen ligger i enden av gågata Vaci Utca – og er åpen hver dag unntatt søndag (mandag 6-17, tirsdag-fredag 6-18, lørdag 6-15). Legg merke til det flotte taket på bygningen.
Her finner man frukt, pølser, gåselever, duker, nips og pyntegjenstander osv. Vi fant faktisk en kokebok på norsk her også; Det Ungarske Kjøkken – så den ble selvfølgelig med hjem. I tillegg kan du kjøpe mat enten i små boder eller på stedets lokale restaurant (hvor man visstnok kan få kurs i hvordan lage tradisjonell ungarsk mat fra kl 10 hver dag). Turistene var på restauranten, mens de lokale holdt seg til bodene – vi satset også på restauranten og det ble Lecso med svinekjøtt (en slags grønnsaksgryte med mye paprika og tomat) og ris for min del. Naboen tok en slags ragu på oksekjøtt med turos csusza (pasta med cottage cheese). Godt var det i alle fall, men ble litt mye støy med alle folk som skulle handle og en som spilte fiolin i tillegg….
Noe av det som falt i smak sist vi var i Ungarn og som også måtte prøves denne gangen var Langos. Det er et slags brød som er frityrstekt og som man gjerne får med rømme og hvitløk på – rykende varm, kjøpt i små boder på torg og på badestranda.
Lag en deig av mel, egg (1 pr person), yoghurt eller rømme, melk eller vann – omtrent 1 spiseskje pr egg, gjær og salt (omtrent 1/2 teskje pr egg). Konsistensen blir etter prøv-og-feil-metoden, men et utgangspunkt er 125 g mel pr egg.
Ha eggene i melet (hvis du bruker tørrgjær has denne i melet). Bland inn nok yoghurt for å lage en deig, tilsett salt og kna til deigen er smidig og ikke for klissete. La den heve (ha olje på deigen og dekk til bollen slik at den ikke tørker ut). Kna litt til og prøv om den er ferdig. Dette gjøres best om den er litt kald og konsistensen er jevn – den bør derfor stå kjølig over natten.
Når man skal lage langosen varmer man opp olje for fritering (omtrent 2 tommer med olje i panna). En vid panne er best siden langosen er nokstå stor. Oljen må være så varm at når man putter en liten bit av deigen i panna skal den synke til bunnen for deretter umiddelbart å komme til overflaten. Ta en bit deig (litt større enn en pingpongball, men mindre enn en tennisball) og lag en flat skive. Gjør denne for hånd – det er bedre enn om du bruker kjevle. Press deigen mellom tommelen og de andre fingrene, og drei den rundt og rundt. Lag midten ganske tynn og kantene litt tykkere. Den burde bli omtrent 20 cm i diameter om mulig.
La deigskiva skli ned i oljen og friter den i ca 30 sekunder. Den skal “blåse seg opp” - gjør den ikke det er enten oljen ikke varm nok eller deigskiva for tykk. Snu den forsiktig og friter den andre siden i ca 30 sekunder. Når den er “oppblåst” og begge sider er gyllenbrune er den ferdig stekt.
Tradisjonelt blir langos servert med fersk hvitløkdressing. Denne lages ved å dele opp flere fedd med hvitløk og blande dem med olje og vann (skal stå litt før den brukes). Man har dressingen over det varme brødet og spiser det med en gang (man skal ikke bruke hvitløksalt eller hvitløkpuree). Man kan også ha på creme fraiche eller tykk yoghurt (eller rømme) - og man kan også ha på ost (Edamer), skinke, pølse osv.
Potetlangos (Krumplis lángos).
Kok to store poteter til de er myke og mos dem, avkjøles. Bland fersk gjær med varmt vann og sett tilside. Bland de moste potetene med mel (for to store poteter må du regne ca 1,3 kg), salt og generøse mengder karve. Lag en grop i midten av deigen og hell gjæren sakte ned i gropen. Kna, tilfør lunkent vann og mel hvis nødvendig. Konsistens skal være bløt, men med noe motstand. Kna inntil deigen ikke er klissete (20-25 min). Strø mel på en tallerken og legg deigen oppå og strø mel opp deigen også – dekk til med håndkle og la den stå lunt over natten. Neste dag knar du den igjen og kjevler deigen ut til den er ca 1 cm tykk. La deigen hvile. Kutt deigen i firkanter og lag et par små snitt i hver bit (uten å skjære helt gjennom. La den hvile igjen. Varm opp olje og ha firkantene i, de skal blåse seg opp med en gang. Friter dem til de er gyllenbrune på begge sider. Serveres varme med hvitløk (stryk over ferske fedd), syltetøy eller grovt salt).
Ungarn er kjent for sine termalbad og Budapest er den eneste hovedstad hvor du finner slike (totalt 123 varme kilder i byen) – og en av de eldste og samtidig et av Europas største badeanlegg er Szechenyi Fürdö (fürdö betyr bad på ungarsk/magyar). De termale kildene (St.Stephans kilde) ble oppdaget allerede i 1879 og er byens dypeste og varmeste kilder (holder 74-75 grader). Bygningene i neo-barokk ble bygget i 1913 og det store bassenget ble bygget i 1927 (bassengene rekonstruert og renovert fra 1999 – restaurering pågår fortsatt).
Vi hadde en flott dag her; sol og blå himmel – godt og varmt, selv om vi nærmet oss slutten på september måned. Den enkleste måten å komme hit på er å ta metroen (oransje linje) til stasjonen med samme navn (badet ligger i byparken). Det er flere innganger, men dersom du har Budapestkort får du rabatt dersom du går inn vis-a-vis Circusinngangen. Vi betalte 2700 Ft – og leide håndkle på stedet (600 Ft i leie + 1ooo Ft i depositum). Det er også mulig å leie eller kjøpe badedrakt. Det er både innendørs- og utendørsbassenger, men siden været var så flott benyttet vi oss bare av utendørsanlegget. De ulike bassengene har forskjellige temperaturer, fra ca 20 grader og opp mot nærmere 40 grader. I det varmeste satt pensjonistene og spilte sjakk (se bildet nederst til høyre)!
Her kan du også bestille massasje, og vi satset på en aroma-avslappingsmassasje (20 min for 2800 Ft) – det var deilig. Dette anlegget passer ikke så godt for barn – det blir gjerne kjedelig, men da anbefaler jeg heller badeanlegget på Margaretøya.
Under påskeferien 2008 tok jeg og jentene en tur ut i ørkenen en ettermiddag – som en avveksling fra bad og sol. På hotellet var det en ung gutt som organiserte slike turer og han var veldig hjelpsom og skaffet oss plass på kort varsel (og til en god pris også…). Først ble vi hentet med landrovere på hotellet og så bar det ut i ørkenen. Den første stoppen var for å vise oss luftspeiling – og her oppdaget vi fort at det er forferdelig varmt ute i sanden. Det var flere biler med på turen, i vår bil var det en svensk familie + et spansk/japansk par som bodde i London – veldig hyggelig reisefølge var det og vi lo masse underveis.
Deretter bar det avgårde til en nomadebosetting og mulighet for en liten kameltur. Jeg fikk en skikkelig galoppkamel tror jeg – i alle fall gikk min ganske fort i forhold til enkelte av de andre…Som vanlig er det litt nervepirrende når kamelen skal opp og ned – det er mye husking og gjelder å holde seg fast. Noen småpenger til de som leide kamelene rundt måtte også til.
På samme sted hadde de også et reptilhus. Jeg ventet utenfor i skyggen mens jentene gikk inn – det var ikke store bygget så jeg tenkte at det var fort gjort, men dengang ei…De kom jo ikke ut igjen på evigheter. Til slutt måtte jeg gå inn og da viste det seg at jentene og det spansk/japanske paret hadde fått spesialoppvartning; de som jobbet der tok ut de fleste av dyrene slik at de fikk holde dem – og jentene syntes det var kjempemoro å ha skorpioner, gekkoer og øgler kravlende på kroppen (hver sin lyst kan man kanskje si). De fikk også sitte på noen store skilpadder.
De levde enkelt ellers også – uten elektrisitet og de samlet kamelmøkk til brensel. En brønn gjorde tjeneste som drikkevannskilde. Ungene fikk stort sett lite skolegang, men de var fornøyd med livet som det var. Tidlig i seng – når det var mørkt var det egentlig ikke mer å gjøre….og familiene var tydelig godt sammensveiset. Kanskje det er et godt liv tross alt? Bildet til venstre er av det spansk/japanske paret vi reiste sammen med.
De som ville kunne her prøve seg på firhjuling – og jentene var ikke vanskelige å be. En lang rekke firhjulinger forsvant ut i ørkensanden mens jeg og bl.a et par fra Slovakia ble igjen i teltet sammen med vår turguide. Denne turguiden var veldig hyggelig og kunnskapsrik – samtidig som har var ganske sjåvinistisk….Det viste seg at han var polygamist! I Egypt er det mulig å ha inntil fem koner kunne han fortelle, og jeg så at mannen fra Slovakia så misunnelig på ham og spurte hvordan det fungerte i praksis.”Tja”, sa guiden, “hvis du er rik har du fem hus – er du ikke fullt så rik har du fem rom, og så har alle litt privatliv samtidig som man f.eks spiser alle måltider sammen”. Han utfordret også slovakeren litt; “hvor mange dagligvarebutikker er det på ditt hjemsted?” spurte han. “En fire, fem stykker” svarte slovakeren og lurte på hvorfor han spurte. Guiden svarte; “hva skjer når det er flere butikker – jo, det er konkurranse. Resultatet er at utvalget blir bedre, kvaliteten går opp og prisen går ned. På samme måte er det med flere koner….er en sur går jeg bare til en annen – og på denne måten anstrenger de seg mer…”. Jeg kunne ikke annet enn smile litt for meg selv, selv om han var sjåvinistisk så var han veldig hyggelig og omgjengelig også – slovakeren var tydelig misunnelig mens hans kone tydeligvis ikke likte denne vendingen på samtalen.
Guiden kunne videre fortelle at det var enkelt for konene å skille seg om de ikke likte denne måten å leve på, det var faktisk bare å gi beskjed – og så var det en liten karenstid før de kunne gifte seg på nytt. Mannen måtte også gi tilbake medgiften når de skilte seg. Grunnen til karenstiden var at man måtte sikre seg at hun ikke var gravid – barnet skulle i så fall være med barnefaren og man måtte være sikker på hvem som var faren. Han kunne også fortelle at det var strengt forbudt å være sammen uten å være gift – da risikerte man fengselsstraff, og ble man oppdaget fikk man valget; gift dere eller gå i fengsel…og da var valget ganske enkelt.
