Rhinen både samler og deler Europa. Den er en viktig handelsrute som forbinder land og kultur, det er en elv som tilfører kultur og tradisjon. Den er totalt 1300 km lang fra utspringet i de sveitsiske alper til utløpet ved Rotterdam. Rhinen er en grense mellom land, en grense som må krysses – og den har opplevd blodige slag og kriger opp gjennom historien. I dag er det en ny kamp – en kamp mot virkningen av klimaendringene. Global oppvarming smelter isbreen som forsyner elva og om 100 år kan utspringet smelte vekk – de store elvene vil kanskje slutte å renne og folk og landskap blir endret for alltid. .
Den lengste delen av Rhinen ligger i Tyskland og elva har lenge vært et symbol på tysk identitet og patriotisme. Den passerer gjennom områder preget av myter og fantasi – udødeliggjort gjennom Wagners musikk. De samme legender ble dessverre også brukt i forbindelse med 2. verdenskrig. Denne delen kalles den Romantiske Rhinen; med gamle borger og slott og klippen Lorelei. Lorelei-klippen ble berømt i sagnet om en ung jomfru som blir sviktet av sin forlovede og derfor velger å styrte i døden. Intetanende sjømenn blir betatt av henne skjønnhet og glemmer å navigere gjennom det farlige farvannet og dør. Dette området er svært vanskelig å navigere gjennom med skjær og strømmer. Lorelei er ikke det eneste sagnet; det er også et sagn om en gullskatt som blir tatt fra tre andre jomfruer – dette danner bakgrunn for Wagners Niebelungen Ring. Jomfruenes legendariske skjønnhet ble brukt som propaganda og symbol på den ariske rase under 2. verdenskrig – i raserenhetens navn.
I Worms ligger den eldste jødiske kirkegård i Tyskland, alle graver her er fra før 2. verdenskrig. Det bor jøder i Worms i dag, men dette er nyere russiske immigranter. Nå sytti år senere er det nytt liv på gammel brostein, det er en multikulturalisme som vises i samfunnet – dette er de som ble invitert til å gjenoppbygge Tyskland etter krigen.
Rhinen går så fra å være tysk til fransk elv – en kilde til lang strid når det gjelder landegrenser. Alsace-Lorraine ligger på ene siden og Schwartzwald på den andre av Rhinen. Alsace befolkning har kjent denne striden på kroppen og merket konsekvensene; de ble prøyssere etter den fransk-tyske krigen og deretter franske igjen etter 1. verdenskrig. Et slikt bytte av nasjonalitet var en ting, men som en sa;
Den hæren som har folk fra Alsace vil alltid være den tapende hæren – og etterpå blir vi en del av den vinnende, vi bytter igjen nasjonalitet. Men…..det har i alle fall gjort oss til ekte europeere.
Dette området er kjent for sin vin, og man har brukt Rhinen for å skape seg rikdom ved å kunne eksportere vinen både til Europa og til resten av verden. Slipper man en kork i vannet her vil den ende i Rotterdam. Som en av vinbøndene sa;
Skal man tjene penger på vin må man selge til de som har penger, men ingen vin. For oss betyr det å få solgt nordover i Europa – og vår framtid er derfor avhengig av Rhinen.
Vi tok turen til badelandet 
Jentene sier om badelandet at “det var kult” – og da er vel det meste sagt?
Weil am Rhein ligger like nord for Basel og øst for overnattingen vi hadde i St.Louis. Her møtes altså Sveits, Frankrike og Tyskland – så denne dagen ble det mange
