Rhinen – del 1

Rhinen både samler og deler Europa. Den er en viktig handelsrute som forbinder land og kultur, det er en elv som tilfører kultur og tradisjon. Den er totalt 1300 km lang fra utspringet i de sveitsiske alper til utløpet ved Rotterdam. Rhinen er en grense mellom land, en grense som må krysses – og den har opplevd blodige slag og kriger opp gjennom historien. I dag er det en ny kamp – en kamp mot virkningen av klimaendringene. Global oppvarming smelter isbreen som forsyner elva og om 100 år kan utspringet smelte vekk – de store elvene vil kanskje slutte å renne og folk og landskap blir endret for alltid. .

Den lengste delen av Rhinen ligger i Tyskland og elva har lenge vært et symbol på tysk identitet og patriotisme. Den passerer gjennom områder preget av myter og fantasi – udødeliggjort gjennom Wagners musikk. De samme legender ble dessverre også brukt i forbindelse med 2. verdenskrig. Denne delen kalles den Romantiske Rhinen; med gamle borger og slott og klippen Lorelei. Lorelei-klippen ble berømt i sagnet om en ung jomfru som blir sviktet av sin forlovede og derfor velger å styrte i døden. Intetanende sjømenn blir betatt av henne skjønnhet og glemmer å navigere gjennom det farlige farvannet og dør. Dette området er svært vanskelig å navigere gjennom med skjær og strømmer. Lorelei er ikke det eneste sagnet; det er også et sagn om en gullskatt som blir tatt fra tre andre jomfruer – dette danner bakgrunn for Wagners Niebelungen Ring. Jomfruenes legendariske skjønnhet ble brukt som propaganda og symbol på den ariske rase under 2. verdenskrig – i raserenhetens navn.

I Worms ligger den eldste jødiske kirkegård i Tyskland, alle graver her er fra før 2. verdenskrig. Det bor jøder i Worms i dag, men dette er nyere russiske immigranter. Nå sytti år senere er det nytt liv på gammel brostein, det er en multikulturalisme som vises i samfunnet – dette er de som ble invitert til å gjenoppbygge Tyskland etter krigen.

Rhinen går så fra å være tysk til fransk elv – en kilde til lang strid når det gjelder landegrenser. Alsace-Lorraine ligger på ene siden og Schwartzwald på den andre av Rhinen. Alsace befolkning har kjent denne striden på kroppen og merket konsekvensene; de ble prøyssere etter den fransk-tyske krigen og deretter franske igjen etter 1. verdenskrig. Et slikt bytte av nasjonalitet var en ting, men som en sa;

Den hæren som har folk fra Alsace vil alltid være den tapende hæren – og etterpå blir vi en del av den vinnende, vi bytter igjen nasjonalitet. Men…..det har i alle fall gjort oss til ekte europeere.

Dette området er kjent for sin vin, og man har brukt Rhinen for å skape seg rikdom ved å kunne eksportere vinen både til Europa og til resten av verden. Slipper man en kork i vannet her vil den ende i Rotterdam. Som en av vinbøndene sa;

Skal man tjene penger på vin må man selge til de som har penger, men ingen vin. For oss betyr det å få solgt nordover i Europa – og vår framtid er derfor avhengig av Rhinen.

Worms, Tyskland

Etter å ha reist opp Rhindalen kom vi til Worms – her finner du bl.a Niebelungenbrua over Rhinen (byen er en av de såkalte Niebelungenbyene) og byen er også kjent for hvitvinen Liebfraumilch (Liebfraumilch = “vår (kjære) frues melk”, opprinnelig laget av vindruer fra Liebfrauenkirche i Worms) – og vi tenkte vi skulle overnatte her, det viste seg å være vanskeligere enn først antatt. Det er mange smale enveiskjørte gater i sentrum, og selv om det stod skiltet til hoteller var de vanskelige å finne. Først forsøkte vi å finne City Hotel, uten hell. Deretter fant vi skilting til et annet, men når vi kom dit kunne vi faktisk ikke finne inngangen! Tilbake for å finne City Hotel – og denne gangen fant vi en inngang i en smal enveiskjørt bakgate. Ved døra stod det; syklister velkomne – og da tenkte vi at dette er nok et rimelig hotell (og det kunne jo være greit), men på døra stod det også; hovedinngang fra gågata. Jeg gikk rundt for å komme til hovedinngangen, men den var også låst – og der stod det; inngang fra baksiden. Like langt altså. Litt lenger opp i gågata – og midt i smørøyet for å si det slik – lå imidlertid Dom Hotell - og her fikk vi rom for natten. Det var en familiesuite; to soverom i tilknytning til hverandre – så det var veldig greit. Vi tenkte det var dyrt siden det lå så sentralt, men prisen var fin (mener det var ca 120 euro inklusive frokost) og i tillegg hadde de parkeringskjeller like ved (den var t.o.m. gratis). En koselig by å spasere i, men etter en stund skulle vi ha middag – og spisesteder viste det seg å være mangel på – is derimot kunne du få kjøpt mange steder og i mange forskjellige utgaver….(se innlegget om beste spisested i Worms). Her er noen inntrykk fra bybildet (også her drager rundt omkring, og nå tror jeg at jeg skjønner hvorfor..det har selvfølgelig noe med dragedreperen Siegfried i Niebelungenlied å gjøre – her hjemme er han kjent som Sigurd Fåvnesbane…):

Beste spisested i Worms, Tyskland

Etter å ha vandret litt rundt for å sjekke ut spisesteder (og dem var det egentlig ganske lite av i Worms) fant vi dette stedet – restaurant Kriemhilde - og her var det for det første folk som spiste middag (i motsetning til flere andre steder) og for det andre; tydeligvis et sted foretrukket av lokalbefolkningen!

Dette var helt opplagt et sted for oss også og selv om de (som så mange andre steder i dette distriktet) anbefalte matjessild (dette var ikke noe for oss) satset vi i stedet på schnitzel – og det ble først servert salat (delte meninger blant oss om den), men så ble det servert to store schnitzler på hver tallerken, vi ble stappmette alle sammen…og ikke noe å si på prisen heller – mener det var ca 10 euro uten drikke pr stk..

Spisestedet ligger i Hoffsgasse 2, like ved domkirken.