Egypt – Sharm el-Sheik og Hurghada

Da var vi tilbake etter påskeferie i Sharm el-Sheik (2010) og siden jeg skrev så lite etter turen til Hurghada (2008) blir det nå noen artikler om Egypt og litt fra begge turene.

En oversikt over de ulike artiklene finner du her:

• På ørkentur i Hurghada
• På snorkletur (Ras Muhammad og Hurghada)
• Sharm el-Sheik
• Hurghada
• Litt egyptisk mytologi

Se også filmen til Anette fra over og under vann på denne lenka.

Litt egyptisk mytologi og historie

Noen av symbolene du ser rundt omkring på souvenirer av ulikt slag er hentet fra det gamle Egypt og fra egyptisk mytologi. Til venstre ser du en skarabé – og historien rundt den (så vidt jeg kan huske) er omtrent slik;

Menneskene i det gamle Egypt så på ting rundt seg og prøvde å skape mening ut av det de så. De trodde at skarabéen oppstod av intet – de så den kom ut av gjødselkuler og mente derfor den var selvskapende. Deretter så de at den trillet gjødselkulene avgårde samtidig som de så solen stå opp og gå over himmelen. Som en slags høyere ordens tenking mente de derfor at den var et symbol på solens gang over himmelen – som skarabéen trillet gjødselkulen gikk også solen fra øst til vest. Skarabéen kunne derfor betraktes som guddommelig – den skapte seg selv…og man finner den igjen i avbildninger og som amuletter. Den er en slags personliggjøring av guden Khepri. Hver morgen, var fødselen av Khepri gitt av livmoren (dvs. den østlige horisonten) av sin mor, Nut, gudinne av himmelen. Med dette alternativet av å  bli gjenfødt hver dag, ble Khepri symbolet på oppstandelsen. I det nye riket (1539-1070 f.Kr.), har man funnet papyrustekster (i graver) som avbilder skarabéen som et symbol på makt og seier over døden.

Med bygging av templer og med flere yppersteprester kom det flere skapermyter – alle ville gjerne ha sin egen, og det er derfor mange ulike slike myter i Egypt.

Et annet symbol man ofte ser er Horus øye, et falkeøye (også kalt wadjet) – et gammelegyptisk beskyttelsessymbol og et symbol for herskernes guddommelige makt. Historien jeg har hørt om det er at det også er Ra (solguden) sitt høyre øye – og det er herifra man har uttrykket om høyre hånd også i moderne dagligtale. På den andre siden – det venstre øyet – fant man Hathor (den fredsommelige), ofte avbildet som ei ku…alternativt som en løvinne; Sekhmet.

Historien jeg ble fortalt om Sekhmet er som følger; Ra var sint på menneskeheten og sendte Sekhmet for å straffe dem. Sekhmet myrdet og åt – og marken ble farget rød av alt blodet. En dag begynte Ra å angre seg, men Sekhmet ville ikke gi seg med slaktingen. Da sendte Ra avgårde medhjelpere for å hente rød leire fra Aswan og lagde en dam av denne røde leiren og fylte dammen med øl. Sekhmet våknet og så denne røde dammen og trodde hun hadde drept så mange at vannet var farget rødt. Hun drakk og ble øren og sovnet i solen. Rett før solnedgang våknet hun, men trodde fortsatt hun hadde gjort den jobben hun var satt til å gjøre siden hun så alt «blodet». Ra kalte henne til seg og sa hun hadde mislykket i sitt oppdrag og gjorde henne i stedet om til Hathor, den fredsommelige kua. Litt spøkefullt ble det sagt i etterkant av denne historien at man derfor skulle behandle sine kvinner forsiktig slik at de ikke ble forvandlet fra den fredsommelige kua til den fryktelige løvinnen…

Andre symboler man ofte kan møte er ankh’en – dette er et symbol på evighet. Du finner også avbildninger av Anubis – dødsguden med sjakalhode, ofte som små statuer i souvenirbutikkene. Her finner du også gjerne statuer av Nefertiti, Tut-Ankh-Amon og av Kleopatra. Dersom du finner en statue med erigert kjønnsorgan og med avkappet hånd og fot så ligger det en historie bak den også; denne mannen ble ikke med i krigen fordi han sa han var syk. De andre mennene reiste ut, og mens de kriget stod han i med alle kvinnene i landsbyen. Mennene kom tilbake fra krigen og oppdaget at alle kvinner var gravide og at det var mange små barn – og de skjønte straks hvem som hadde skylden…som straff kappet de av ham den ene hånden og den ene foten (man kan lure på om han syntes det var verdt det?)

 

På ørkentur i Egypt

Under påskeferien 2008 tok jeg og jentene en tur ut i ørkenen en ettermiddag – som en avveksling fra bad og sol. På hotellet var det en ung gutt som organiserte slike turer og han var veldig hjelpsom og skaffet oss plass på kort varsel (og til en god pris også…). Først ble vi hentet med landrovere på hotellet og så bar det ut i ørkenen. Den første stoppen var for å vise oss luftspeiling – og her oppdaget vi fort at det er forferdelig varmt ute i sanden. Det var flere biler med på turen, i vår bil var det en svensk familie + et spansk/japansk par som bodde i London – veldig hyggelig reisefølge var det og vi lo masse underveis.

Neste stopp var ved noen åskammer, og vi bega oss oppover en smal sti – på toppen var det stopp og utsikt utover, og det viste seg at på andre siden var det flyvesand i lange baner….det ble løping og rulling nedover i sanden – de mer vågale tok også salto i bakken, men litt moro var det nå – kanskje helst barnslig moro.

Deretter bar det avgårde til en nomadebosetting og mulighet for en liten kameltur. Jeg fikk en skikkelig galoppkamel tror jeg – i alle fall gikk min ganske fort i forhold til enkelte av de andre…Som vanlig er det litt nervepirrende når kamelen skal opp og ned – det er mye husking og gjelder å holde seg fast. Noen småpenger til de som leide kamelene rundt måtte også til.

På samme sted hadde de også et reptilhus. Jeg ventet utenfor i skyggen mens jentene gikk inn – det var ikke store bygget så jeg tenkte at det var fort gjort, men dengang ei…De kom jo ikke ut igjen på evigheter. Til slutt måtte jeg gå inn og da viste det seg at jentene og det spansk/japanske paret hadde fått spesialoppvartning; de som jobbet der tok ut de fleste av dyrene slik at de fikk holde dem – og jentene syntes det var kjempemoro å ha skorpioner, gekkoer og øgler kravlende på kroppen (hver sin lyst kan man kanskje si). De fikk også sitte på noen store skilpadder.

En liten omvisning hos beduinene ble det også tid til før det bar bort i et stort telt for forfriskninger. Guiden lurte på om vi visste hvor mange timer de arbeidet om dagen – og svaret var overraskende, det var faktisk ikke mange timene. Ofte var de tidlig i gang og samlet urter på åstoppene – i løpet av natten var det dannet kondens der slik at det vokste litt grønt, og disse urtene lagde de bl.a universalsalve av. Jeg kjøpte med meg noen prøver, men har ikke hatt anledning til å teste effekten helt ennå. Prinsippet var enkelt – hadde du vondt i magen smurte du salven der, hadde du vondt i armen smurte du salve på armen osv.

De levde enkelt ellers også – uten elektrisitet og de samlet kamelmøkk til brensel. En brønn gjorde tjeneste som drikkevannskilde. Ungene fikk stort sett lite skolegang, men de var fornøyd med livet som det var. Tidlig i seng – når det var mørkt var det egentlig ikke mer å gjøre….og familiene var tydelig godt sammensveiset. Kanskje det er et godt liv tross alt? Bildet til venstre er av det spansk/japanske paret vi reiste sammen med.

De som ville kunne her prøve seg på firhjuling – og jentene var ikke vanskelige å be.  En lang rekke firhjulinger forsvant ut i ørkensanden mens jeg og bl.a et par fra Slovakia ble igjen i teltet sammen med vår turguide. Denne turguiden var veldig hyggelig og kunnskapsrik – samtidig som har var ganske sjåvinistisk….Det viste seg at han var polygamist! I Egypt er det mulig å ha inntil fem koner kunne han fortelle, og jeg så at mannen fra Slovakia så misunnelig på ham og spurte hvordan det fungerte i praksis.»Tja», sa guiden, «hvis du er rik har du fem hus – er du ikke fullt så rik har du fem rom, og så har alle litt privatliv samtidig som man f.eks spiser alle måltider sammen». Han utfordret også slovakeren litt; «hvor mange dagligvarebutikker er det på ditt hjemsted?» spurte han. «En fire, fem stykker» svarte slovakeren og lurte på hvorfor han spurte. Guiden svarte; «hva skjer når det er flere butikker – jo, det er konkurranse. Resultatet er at utvalget blir bedre, kvaliteten går opp og prisen går ned. På samme måte er det med flere koner….er en sur går jeg bare til en annen – og på denne måten anstrenger de seg mer…». Jeg kunne ikke annet enn smile litt for meg selv, selv om han var sjåvinistisk så var han veldig hyggelig og omgjengelig også – slovakeren var tydelig misunnelig mens hans kone tydeligvis ikke likte denne vendingen på samtalen.

Guiden kunne videre fortelle at det var enkelt for konene å skille seg om de ikke likte denne måten å leve på, det var faktisk bare å gi beskjed – og så var det en liten karenstid før de kunne gifte seg på nytt. Mannen måtte også gi tilbake medgiften når de skilte seg. Grunnen til karenstiden var at man måtte sikre seg at hun ikke var gravid – barnet skulle i så fall være med barnefaren og man måtte være sikker på hvem som var faren. Han kunne også fortelle at det var strengt forbudt å være sammen uten å være gift – da risikerte man fengselsstraff, og ble man oppdaget fikk man valget; gift dere eller gå i fengsel…og da var valget ganske enkelt.

Vi fikk servert god mat og reiste videre etterpå til et «observatorium». Jeg skriver det i anførselstegn fordi hele observatoriet bestod av et teleskop – og mot en liten sum kunne man se opp på stjernehimmelen. Forholdene var gode her fordi det var så lite annet som kunne forstyrre – ikke noe lys i mange mils omkrets gjorde at man så tydligere enn mange andre plasser. Deretter tilbake til hotellet – en kjempefin tur som kan anbefales 🙂

Vi tar kun med bilder og legger bare igjen luftbobler….

Ras Muhammad er en nasjonalpark som ligger på sørspissen av Sinai-halvøya, 12 km fra Sharm El Sheik. På vestsiden finner man Suezgulfen og til øst Akabagulfen. «Ras» betyr «hode» – så «Ras Muhammad» betyr altså «Muhammeds hode», og etter sigende skal nesets kontur (fra siden) minne om Muhammeds hode. Nasjonalparken omfatter både vann- og landområder bl.a øyene Tiran og Sanafir. Noe av det som ble fortalt oss om nasjonalparken var at det på et område var en mangroveskog under vann – og det medførte at det ble en kanal med ferskvann under saltvannsoverflaten. Det skal også være noe de kalte «Magic Lakes» – innsjøer som man ikke så med satelitt, men som var der når man gikk dit…og i tillegg endret de farge etter tidspunkt på dagen.

Nasjonalparken er yndet sted for dykking og snorkling – og vi bestemte oss derfor for å bli med på en arrangert utflukt nettopp for å snorkle. Den eldste tok også en tur dagen i forveien – hun ønsket å dykke, og fikk selskap av en gjeng italienere. Pris for to dykk var 840 egyptiske pund – prisen inkluderte transport til/fra hotell, avgift nasjonalpark, fullt dykkerutstyr, mat og drikke. De dykket på Sharks Observatory, en av de kjente dykkerplassene – og du kan se filmen hun tok opp under vann her. Dessverre for henne var det en del sjøgang denne dagen, så dykk to ble hun ikke med på (et lett anfall av sjøsyke slo henne ut midlertidig) – riktignok fikk hun tilbud om å være med ut dagen etter siden hun gikk glipp av et dykk, men den dagen hadde vi allerede booket inn til snorkling. På snorkledagen derimot var det veldig bra og lite sjø takk og pris. Det viste seg imidlertid at det var mulighet for å få dykket på denne turen også (ekstra kostnad) – så da ble det to dykk den dagen i stedet for 🙂

Selve turen var i regi av AmiSol – turselskapet vi reiste med. Noen synes kanskje prisen er stiv – tross alt ble det nesten kr 1400 (NOK) for en familie på fire (330 egyptiske pund pr pers), men hvis man ser på hva som var inkludert er det slett ikke ille; reise tur/retur hotell, avgift nasjonalpark (5 pund), mat/drikke, utlån av snorkelmaske/snorkel/svømmeføtter og guiding. Skulle man dykke ble det et tillegg på 240 egyptiske pund pr dykk.

En ting som både guiden vår og dykkerinstruktøren var inne på og som jeg er helt enig i var følgende; vi tar ikke med oss noe annet fra turen enn bilder (og minner) og vi legger ikke igjen noe annet enn luftbobler..veldig godt sagt. Tar du med deg f.eks koraller og blir tatt med dette på flyplassen kan du regne med en bot på mellom 10 og 15 tusen dollar! Det har vist seg at de fleste som blir tatt og som må betale er russere… Som guiden var inne på; koraller hører hjemme i vannet – det er der de tar seg best ut, de bruker lang tid på å vokse og dersom du brekker av en bit for å ta med deg…hva skjer? Jo, etter kort tid havner den sannsynligvis i søpla! Så – følg oppfordringen over om hva man tar med og hva man legger igjen.

Turen startet med at vi ble hentet ved hotellet og kjørt til nasjonalparken – med litt opphenting av flere deltakere underveis. Vi ble tatt imot av guider som samlet oss og ga informasjon før vi stilte oss i kø for å bli sjekket. Alle blir telt inn, papirene for båten må være i orden og bagasje blir kontrollert (ikke veldig omfattende undersøkelse av vår bagasje i alle fall – jeg vet egentlig ikke helt hva de så etter…). Deretter ombord i båten og så bar det ut på sjøen. Vi startet først med snorkling i nasjonalparken – krystallklart vann, det ser ikke ut som om det er så dypt egentlig – men det er dypere enn det ser ut til. (Dykkercomputeren viste på det andre stoppet at det rett ved båten var over 7 m til bunnen). Mannskapet var behjelpelig med å gi både informasjon om hvordan man brukte utstyret og med å finne masker som passet den enkelte. En egen snorkelinstruktør var med ut i vannet, og han tok også med seg en redningsring hvis det var noen som trengte å hvile seg litt underveis. Det var også mulig å få svømmevest på – men det var ingen i vårt selskap som følte behov for dette denne dagen.

Det er gjerne flere båter samtidig på samme plassen og siden det kan være vanskelig å kjenne igjen den rette fikk vi instruks før vi gikk i vannet; dersom du ikke ser båten så svømmer du til nærmeste båt og gir beskjed om hvilken båt du tilhører på (at vi tilhørte på SunDance var nok ingen av oss ombord i tvil om – vi gjentok det mange ganger før vi gikk i vannet). Mannskapet på den andre båten vil så bruke radioen for å gi beskjed slik at man kunne bli hentet. Det var full opptelling før vi reiste videre slik at ingen skulle bli igjen…veldig bra organisert 🙂

Selskapet ombord på vår båt var (så vidt jeg kan erindre); to andre norske familier i tillegg til oss, to danske familier og et følge fra Frankrike – veldig hyggelige alle sammen. Jeg snakket litt med den franske gruppen og de kunne fortelle at de også hadde vært på Moses-berget – og at det hadde vært en opplevelse. Turen dit tar først 2,5 t med bil fra Sharm el Sheik, deretter er det 3-4 t gange til toppen. Ved foten av fjellet finner man St.Katherina-klosteret.

Guiden vår, Muhammed, var forøvrig den guiden jeg har møtt som har snakket best engelsk (utenom i England da selvfølgelig) og var i tillegg både behagelig og kunnskapsrik. Virkelig en ressurs for selskapet han jobbet for – det skal være helt sikkert. Det viste seg at han i tillegg til å ha studert engelsk også hadde studert gammel egyptisk historie og derfor fikk noen av oss (det var noen av oss som var interessert i egyptisk mytologi) godt innblikk i noen av skapelsesmytene – det var faktisk slik at den yngste (14 åringen) sa: dette var interessant, jeg tror jeg har lyst til å lese mer om dette. Les litt mer om egyptisk mytologi her.

I tillegg til dykkerinstruktøren og snorkel/dykkerinstruktøren var det også med en redningsdykker – så jeg må si at sikkerhet tok de ikke lett på. Utover dette bestod også mannskapet av kapteinen og et par andre som hjalp til.

Deretter reiste vi utenfor nasjonalparkens grenser – det var vi nødt til hvis vi skulle kunne dykke. De som ønsket å prøve fikk anledning til dette – først en gjennomgang av hvordan dykking og utstyr fungerte, deretter var det å melde seg på. Siden de fleste av de som skulle prøve ikke hadde dykket tidligere ble det en-til-en-dykk, dvs at instruktøren tok med seg en og en deltaker – og alle fikk hjelp til å få på utstyr og å få sjekket utstyret før de gikk ut i vannet. Det virket som om alle som prøvde syntes det var kjekt og ga mersmak.

Min eldste har jo dykkersertifikat og fikk derfor sjansen til to dykk denne dagen – det var ikke vanskelig å be henne med 🙂 Hun fikk kjempeopplevelse på første dykket når hun fikk se en ørneskate – dessverre uten kamera med på dette dykket fordi de ville sjekke ferdighetene før neste dykk (vi trodde nesten hun ville ta livet av dykkerinstruktøren fordi hun gikk glipp av å få festet opplevelsen på film).

Deretter god lunsj før vi bega oss til tredje stopp – og her var det snorkling igjen og igjen mye fisk å se. Den eldste dykket også her…de ble borte i over 40 minutter – så det ble litt venting på oss andre, de fleste begynte å bli fornøyd med snorkling etterhvert. Så satt vi kursen mot havna igjen, og de sørget greit for at alle kom i respektive minibusser for retur til hotellene. En flott dag på sjøen 🙂

For to år siden var vi også på tilsvarende tur fra Hurghada. Det var også en veldig fin dag – omtrent samme pris mener jeg å huske og vi fikk veldig oppvartning ombord, bl.a passet de godt på at jentene fikk oppleve mye fisk der vi snorklet ved bl.a å ha ris i vannet slik at fisken strømmet til. Likevel var det litt mer «pes» av to grunner; det ene var filming underveis hele dagen (man kunne få kjøpt dvd i etterkant) og så var det mer mas i forhold til penger (og forventning om å få godt med tips) – dette blir litt slitsomt for oss som er vant til norske forhold. Uansett anbefaler jeg at man prøver seg ut på en slik tur – det er en opplevelse!

Bildet til høyre er av en spesiell farkost vi var i under besøket i Hurghada – det er en slags mellomting av båt og ubåt. Man går nedi og da kommer man under havoverflaten. Det er store vinduer slik at man kan se ut på revet og fiskene som er der. Denne «båten» går rundt revet og er et godt alternativ til de som vil se livet under vann uten å dykke.

Sharm El Sheik – Tamra Beach

I begynnelsen av januar 2010 bestemte vi oss for at vi ville ta en tur sydover i påsken, og begynte å lete rundt på nettet for å finne noe passende. Kanariøyene hadde vi ikke lyst til å reise til, og vi lurte derfor litt på Egypt igjen. Det viste seg at mye var oppbestilt eller hadde håpløse avreise/ankomsttider (utenfor påskeferien) – og jeg tenkte derfor å søke opp Pyramidene som jeg visste hadde turer til Egypt. Etter litt leting fant jeg ut at de nå var en del av Amisol, og på det tidspunktet jeg lette var det faktisk bare 8 flyseter igjen på den avgangen vi var interessert i. Litt skeptisk til å reise med Air Cairo som var et flyselskap vi ikke har reist med før – det er noe med at andre har erfaringer med at slike selskaper gjerne kan være litt ugreie å reise med bl.a pga språkproblemer, men den frykten ble raskt overvunnet og viste seg i etterkant å være ubegrunnet. Det ble derfor ganske raskt bestemt å bestille – og så var det å se på hotell. Heller ikke her var det mye ledig, og valget blant de tilgjengelige falt derfor på Tamra Beach selv om vi syntes bildene kanskje ikke ga et veldig godt inntrykk (kanskje vi rett og slett har blitt litt bortskjemte?). Vi tok likevel sjansen – og det viste seg når vi kom fram at hotellet var mye bedre enn det bildene egentlig hadde gitt inntrykk av så det var en god start 🙂 Turen kom på i underkant av NOK 30.000 – men da hadde vi bestilt all-inclusive og dette er da for fire voksne. Jeg anbefaler all-inclusive, jeg snakket med noen som ikke hadde dette på et annet hotell og det blir fort dyrt når man skal til å betale for måltidene…

En ting som jeg syntes var positivt var at det faktisk var med norsk guide på vei nedover og hun informerte greit om hva som skulle skje underveis (middag blir servert til denne tiden, deretter salg av… og servering av… osv). Dette må være veldig greit for de som ikke reiser så ofte. Hun ga også ut de skjemaene som må fylles ut og som skal leveres i passkontrollen – Egypt er veldig byråkratisk slik sett…. En ting som jeg syntes burde kommet klarere fram (selv om jeg var klar over det fra sist gang) var at du trenger visum og det koster ca kr 200 pr person. Vi fikk kjøpt dette av henne på flyet, men det er mulig å kjøpe det på flyplassen også. Det kjøpes før passkontroll, og det er en minibank i området slik at man kan få tatt ut penger.

En ting som slår meg med Egypt generelt, på flyplass og på flyreisa er at det er lite vekslepenger i omløp, og det kan være vanskelig å få betalt med kort. Det kan derfor være lønnsomt å ha noe kontanter. Egyptiske pund kan du få tatt ut i minibank på Gardermoen også (100 egyptiske pund var i påsken 2010 ca 126 NOK). I Egypt kan du også bruke euro og dollar, og på flyet fikk du også brukt norske kroner. På flyplassen fikk jeg ikke handlet i taxfreebutikken fordi de ikke hadde linje for Visakort når jeg var der – og ingen reserveløsning….det skal visstnok være en minibank i dette området også, men den fant ikke jeg! Egyptiske sedler er forøvrig gamle og slitte, de hadde nok blitt byttet ut om de var norske – og det gjør at mange får mageproblemer etter å ha håndtert penger…et lite tips her er derfor å vaske hendene etter å ha handlet eller å kjøpe en liten flaske med desinfeksjonsmiddel – da slipper du diare resten av ferien..Vi har i alle fall ikke vært plaget med magen i det hele tatt under våre Egyptbesøk.

Passkontrollen betyr kø, lang kø….men så kommer man tilslutt gjennom og vi fant greit vår transport videre til hotellet (guider overalt som viser vei). Vi kom fram kl 21.30 – dvs at restauranten hadde stengt, men tror dere ikke at det ble levert tallerkner med kaldmat til leiligheten vi hadde! Helt uventet, men kjempeflott service…det var virkelig velkomment. Leiligheten var forøvrig den største vi har hatt tror jeg, i alle fall er det første gang vi har fått to toaletter.

Det viste seg at vi var tre norske familier totalt på hotellet, resten var italienere – så dersom man lukket øynene kunne man godt tenke seg at det var på den italienske riviera man var havnet. Rundt oss hørte vi ikke annet enn italiensk (pronto, basta og mille grazie gikk det mye i), det var underholdning på italiensk (noe som var litt kjedelig for oss norske selvfølgelig) og de som jobbet der snakket også italiensk til oss – i alle fall en liten stund. Det tok ikke lang tid før de ansatte i alle fall skjønte at vi ikke var det – og vi fikk nærmest litt spesialoppvartning i form av ekstra oppmerksomhet og hyggelige hilsener mens vi var der. Men selv om det bare var italienere rundt oss klarte faktisk den yngste å nesten se mer italiensk ut enn dem…hun ble litt plaget av soleksem og trakk seg derfor inn i parasollens skygge, komplett med moderne solbriller med bling, tørkle rundt halsen og fordypet i Harry Potters verden (på originalspråket!). En annen ting vi hørte mye av var flyene som passerte over – det er bare 10 min til flyplassen, og ikke minst lyden av gressklippere….det var full fart hele tiden med vanning, klipping, stussing, kosting osv. Det ser flott ut, men jammen er det mye arbeid å holde grøntanleggene på et slikt sted – men ved hotellgjerdet er det stopp…kun ørken på andre siden.

Den ene ettermiddagen virket det som om det skulle være underholdning i amfiteateret før middag, og vi benket oss ned sammen med en hel del andre – det viste seg at det var helt feil: vi hadde rotet oss inn i velkomstmøtet til en gruppe med italienere…ikke noe særlig å bli sittende og høre informasjon om hotell og fasiliteter på italiensk, samtidig vanskelig å snike seg ut….

I Hurghada var vi den eneste norske familien og resten russere – så det er ikke første gang vi opplever dette. For oss var det greit nok – det eneste som var litt kjedelig var kveldsunderholdningen…den forstod vi ikke mye av (spørs om det må bli et lite italiensk- eller russisk-kurs før neste Egypt-besøk?). Begge steder forstod de fleste av de ansatte også engelsk så slik sett var det greit.

Vi hadde all-inclusive, det har vi hatt de siste årene – og det er veldig greit, du slipper å gå rundt med penger på deg hele tiden til f.eks å kjøpe noe å drikke ved bassenget. Det er bare å gå og forsyne seg. I hovedrestauranten fikk du frokost, lunsj og middag – og ved bassengbarene kunne du få slukket tørsten hele dagen, og så var det også mulig å få seg noen pizzabiter og på ettermiddagen kake hvis det var ønskelig. God mat og rimelig greit utvalg selv om jeg savnet et par ting; det ene er bacon – men det er typisk for land som hovedsaklig er muslimske at du ikke får svinekjøtt, det andre var skikkelig kaffe. Det var mulig å få kaffe til frokosten (kruttsterk), og i strandbarene senere på dagen (fortsatt kruttsterk selv om vi ba om «Americano»). Spesielt etter middag kunne jeg tenkt meg en kopp Frielekaffe, men da var det kun i baren det var mulig å få seg en kopp – og da kunne du egentlig se langt etter nattesøvn fant vi ut etter et par forsøk…

Hotellet hadde flere bassengområder med solsenger – her var det ikke problem å finne plass. Håndklær var gratis (vi betalte et depositum i hotellresepsjonen, deretter kunne du hente om morgenen og levere på ettermiddagen hver dag – depositumet fikk vi tilbake før avreise). Bagasjen ble kjørt både til og fra rommet – ren luksus! Litt mygg ble vi plaget med så myggspray anbefales…

Stranda er ikke så veldig til saker hvis man sammenligner med sandstrendene en del andre steder sydpå. Det er mulig å vasse litt utover, men spesielt velegnet for mindre barn synes jeg ikke det er. Noe fisk er det i dette området også – faktisk så vi murene her, ikke så store så slett ikke farlige og her kan du se en liten murenefilm den eldste tok opp her (se det flotte mønsteret på murenen!).  

Mest attraktivt er å gå ut på bryggene som strekker seg på utsiden av korallrevet og bruke badestigene. Det kan være en god del folk her så man bør kunne svømme rimelig greit synes jeg – det er fort noen sparker til deg, i alle fall hvis du dykker litt ned. I tillegg er det dypt – men for en opplevelse med all fisken du finner her…snakk om å svømme i akvarium! Den eldste filmet her også – og vil du se selv hvordan det ser ut kan du trykke på denne lenka.

Det eneste kjedelige denne uka var at det var en god del vind. Når man får kraftig vind stenger man bryggene (rødt flagg) – og denne uka var det faktisk rødt flagg i fire dager. Det var jammen godt vi hadde bestilt snorkeltur! Jeg håper at vi var spesielt uheldige med mye vind og at dette ikke er standarden her – da er det egentlig litt mer uaktuelt som feriemål….For de med mindre unger anbefaler jeg heller Hurghada, der finner du mer sandstrand (selv om vi riktignok hadde en del vind der også).

Som nevnt i min andre blogg jobber jeg litt med slektstreet også, så det viser seg at Egypt er et besøk hos forfedrene…Ikke bare viser «the big tree» (i dette slektstreet tror jeg det er omtrent 36 mill profiler for øyeblikket) i Geni slektskap til Egypt, men det viser også noen andre litt mer overraskende resultater – noe som tyder på at vi alle er mer i slekt med hverandre enn man skulle tro og at vi derfor burde være mer tolerante i forhold til rase og religion. Den yngste prøver her å følge opp historien (selv om dere sikkert skjønner at hun faktisk ikke direkte går på vannet…).

Vi shoppet ikke noe særlig denne gangen – erfaringen fra sist gjorde at vi var litt skeptiske (da var det veldig mye mas og kav med en gang vi gikk utenfor hotellområdet). Inne på hotellområdet var det noen få forretninger, men det viste seg at det lå noen butikker ikke langt fra hvor det faktisk var faste priser – så vi handlet våre få souvenirer stort sett der. Det hadde sikkert vært mulig å forhandle ned prisen, men det var ikke så store summer det var snakk om og forsåvidt greit for meg om de fikk litt ekstra tatt i betraktning de lave lønningene – får bare håpe at ikke alt gikk til sjefen. Når det gjelder dette med mas så er vi forsåvidt vant til det fra andre reisemål, men vi reagerte på hvor ille det var i Hurghada når vi var der for to år siden. Det var nesten så det var forventet at du betalte bare du spurte om hvor mye klokka var! På den andre siden er det forståelig at de forsøker å få ut så mye som mulig når man ser på hva man tjener. Vi hørte sist gang at det ikke var uvanlig med en dagslønn på rundt 15 norske kroner, og etter hva vi hørte nå har det ikke steget mye – en månedslønn på 5-600 norske kroner var visst ikke unormalt. Når man i tillegg ser hvilke lange dager de har og hvor mye mange av dem jobber er det egentlig greit om de får noe ekstra i lomma. Det har visst også vært høy arbeidsledighet og en av måtene å redusere den på er å ansette flere i offentlig sektor – det er her byråkratiet kommer inn, alle skal sysselsettes med noe….

VIP-service ved avreise også siden vi var den eneste familien som reiste på det tidspunktet fra dette hotellet. Vi fikk derfor egen guide til flyplassen og det viste seg å være vår kjenning fra snorkelturen; Mohamed. Han informerte om prosedyrene innenfor og sørget for at vi kom til første sikkerhetskontroll og overlot oss til neste guide som ventet ved innsjekking. For sikkerhets skyld minnet han om forbudet mot utførsel av koraller – det var ikke noe problem for oss – ingen koraller i bagasjen (ingen ønsker om å betale 10-15000 dollar i bøter..).

Deretter var det å få fylt ut nytt skjema for utreise og gjennom passkontroll før det var siste sikkerhetskontroll for avgangshall. Som sagt er det mye byråkrati….Den eneste som ble hengende litt igjen var den yngste – det viste seg at han som sjekket at vi hadde fått stempel for utreise (han satt omtrent 10 m etter de som stemplet) ville vise bildet av henne i passet til de som kom etter henne i køen også. Hun syntes det var kjempeflaut at han satt der og sa «look, isn’t she beautiful» – den slags komplimenter får man bare ta til seg synes jeg 🙂

I avgangshallen er det flere spisemuligheter (dyrt!!) og flere taxfreebutikker. Problemet var som nevnt innledningsvis at de ikke hadde linje ut og jeg fikk derfor ikke shoppet noe…litt nedtur på tampen….men det var forsåvidt ikke noe spesielt jeg var på jakt etter så da ble det shopping på Gardermoen i stedet for. Grei tur hjem med flyet også – og nok en gang norsktalende guide som informerte godt og greit (gode representanter for AmiSol hele veien – håper de får kreditt for det).

Dykking på Fimreite

Her en liten undervannsfilm fra Fimreite (Sognefjorden) med kråkeboller, rognkjeks, sjøpølse, anemoner og sjøstjerner.

Flere badetips i Budapest

Sist gang vi var i Budapest bodde vi i Buda (husker ikke navnet på hotellet), plasseringen var som på kartet. Hotellet var greit nok, og vi voksne koste oss på balkongen om kvelden med kortspill og rødvin – og med utsikt mot lysene fra Buda slott.

Vi tok bl.a trikken til Margit Hid (hid betyr bru på ungarsk) og gikk innover på Margareta-øya (se oversiktsbilde fra Google Earth til venstre) til Palatinus Vannpark – som er Budapests største utendørs badeanlegg. Det er tydelig at øya er et rekreasjonssted for byens befolkning, og man kan leie sykler eller spasere, alt ta bussen hvis du synes det er for langt å gå (buss 26 stopper rett utenfor, holdeplass Palatinus). I vannparken var det mange ulike bassenger med ulik temperatur – noe for enhver smak, t.o.m et varmt svovelbad hvis du skulle ønske det. Dette anlegget passer godt for barn, men er dere bare voksne vil dere kanskje prøve Szechenyi Fürdö i stedet.

Det ungarske kjøkken; Csirkepaprikas

Dette er en kyllinggryte med paprika og er mye brukt i Ungarn, virkelig god. (Csirke betyr kylling, og paprikas forstår du vel…)

Ingridiensene er løk, fett (olje/smør), paprika, kylling, pepper, lecso, salt, rømme og mel. 

Kutt opp løken i små biter og fres dem i smør eller olje. Ha på paprikapulver. Ha i kyllingen som er delt i biter, litt vann og rør godt om. Ha i pepper og lecso. Saltes og has i en ildfast form. Fyll på med vann flere ganger mens kyllingen koker seg mør. Før servering blander man mel og rømme, har det i kyllinggryten og lar det koke opp en gang til.

Lecso (pepper- og tomatstuing)

Ingridienser: 2,25 kg Grønn chili (grønn pepper), 0,9 kg tomater, 85 g bacon, (grise)fett, 200 g løk, 25 g salt, rød paprika.

Skåld tomatene, ta av skinnet og del dem i fire. Ta ut frøene av chilien og skjær den i strimler. Del opp baconetog brun det i fett, ha i oppskjært løk. Når løken er brunet ha i rød paprika, bland og ha derettter i grønn paprika og tomater. Kok på svak varme.

Budavári Sikló – funicularen i Budapest

Vi måtte prøve bergbanen/funicularen foran Buda slott også – dessverre viste det seg at den var ikke gratis med Budapest Card, det ble 1450 Ft på hver for en tur/retur (ca 45 kr). Egentlig kunne det passet best å ta den opp og gå ned igjen…. Foran inngangen finner man «milsteinen» eller null-kilometer-steinen,  herifra måles alle avstander på motorveien i Ungarn.

Funicularen er 95 m lang og har på det bratteste 48 graders helling. Det er best å sitte i nederste vogn, da får man best utsikt!

Sightseeing i Budapest

Det var tid for en rundtur og vi valgte Budapest Sightseeing – buss med hop on-hop off, altså at vi kunne gå av og på bussen underveis. Billetten varte 24 timer, og du får også med 2 båtcruise, fottur og et par andre tilbud på kjøpet. Vi fikk litt rabatt pga Budapest Card, og betalte 4000 Ft hver (ca 130 kr). (De fleste bildene kan du få i større format ved å klikke på dem).

Vi gikk på bussen på det som faktisk var start, på Deak Ferenc Ter – kun et par minutter å gå fra hotellet vårt. Vi startet turen og kunne skimte St. Stephans-basilikaen, Budapest største kirke. Du kan se den fra nesten alle steder i Budapest der den rager hele 96 m over bakken og med en kirkeklokke som veier 9 tonn. Den er oppkalt etter St. Stephan I av Ungarn, Ungarns første konge – og hans hånd (The holy right) er blant relikviene i kirken.

Turen gikk deretter opp Andrassygaten – en gate som står på verdensarvlisten. Den er smal til å begynne med, med blir bredere og bredere inntil man kommer til Heltenes plass/torg. Den er snorrett og under finner du Budapests eldste metrolinje (oransje linje). På vei opp gaten finner du Operahuset og etter Oktogon (en åttekantet plass) finner du Terrorens Hus – som viser utstillinger fra skrekkveldet under fasismen og kommunismen.

Turen gikk fra Heltenes Torg hvor man også finner Det store Kunstmuseet  og Kunstpalasset inn i byparken – en park med en innsjø (kan ro om sommeren og gå på skøyter her på vinteren), zoo, fornøyelsespark, Szecheneyibadet, Vajdahunyadborgen, Jordbruksmuseet, Transportmuseet og Petöfihallen. Her finner du også den berømte restauranten Gundel.

Etter å ha kommet tilbake til Heltenes torg svinger busset bortover Dozsa György og man passerer et minnesmerke fra krigens dager. Deretter ned mot Baross Ter (ved togstasjonen Keleti) hvor man finner Budapest sitt største hotell med plass til ca 1000 gjester. Neste stopp er faktisk rett ved hotellet vårt hvor man finner den største synagogen i Europa; Synagogen på Dohany utca – en av Budapests mektigste monumenter, bygd i bysantisk-morisk stil.

Turen går videre forbi Markedshallen og over Elisabethbroen (Erzebet hid). Denne brua er oppkalt etter keiser Frans Josefs hustru og var når den ble bygget i 1903 verdens lengste hengebru. Den ble sprengt i 1945 av tyske tropper på retrett, men gjenoppbygd i 1964. Ved brofestet ligger den indre bydels-kirken. Når vi krysser broen reiser vi også fra Pest til Buda – en tydelig forskjell; Pest er flatt, mens Buda har åser – og turen gikk først oppover Gellerthøyden. Navnet kommer etter biskop Gellert som iflg legenden ble puttet i en tønne som ble rullet utfor berget. Denne skjebnen fikk han fordi han ønsket å kristne hedningene. Statuen av ham står plassert midt mot Elisabethbroen, en naturlig kilde springer ut foran statuen og bak en halvsirkel av søyler. På toppen av Gellerthøyden finner man Frihetsmonumentet og Citadellet (nå museeum) – og får en flott panoramautsikt over Budapest.

Ned Gellerthøyden igjen (her er det bratt) og vi kjører mot Slottshøyden (ca 180 moh) som også er på verdensarvlisten.

Kong Bela IV bygget festning her på midten av 1200-tallet.  Her er det ikke mindre enn tre kirker, seks museer, en mengde historiske bygninger. Vi ser Fiskerbastionen med sine tårn (bilde til venstre). Fiskerbastionen er nabo med St.Mathiaskirken. Står man ved Fiskerbastionen åpner det seg et flott panorama over Pestsiden (det store bildet over). Deretter Buda slott (med funicularen (Budavári Sikló) i forkant) som har huset både tyrkere og habsburgere gjennom tidene.

Turen går så videre over Kjedebroen (Széchenyi lánchíd)- som er fantastisk flott når det er mørkt og den er badet i lys (se bildene her). Den er kanskje det mest fotograferte motiv i Budapest, opplyst og med slottshøyden opplyst i bakgrunn. Dette var den første broen som forbandt Buda og Pest. På hver brofeste finner man løvefigurer – disse vokter broen og har blitt byens vakttegn. Etter å ha passert Kjedebroen er vi tilbake i Pest og turen går mot Parlamentet – landets største bygg, med 691 rom, 268 m langt og høyden på kuppelen er 96 m.